let med den økonomiske reguleringen av nettselskaper i Norge er at den skal bidra til en effektiv drift, utvikling og utnyttelse av strømnettet. Dette fører til at kundene ikke betaler høyere nettleie enn nødvendig, og til en sikker strømforsyning.

Vi regulerer nettselskapene med hjemmel i forskrift om kontroll av nettvirksomhet. Der står det at nettselskapene over tid skal få dekket sine kostnader til drift og vedlikehold av nettet, og samtidig få en rimelig avkastning på sin investerte kapital. Vi regulerer nettselskapene med utgangspunkt i økonomiske og tekniske verdier som de årlig rapporterer inn til oss. Bransjen i sum får dekket alle kostnadene gjennom inntektsrammen. Samtidig innfører modellen for kostnadsnormer ”konkurranse” mellom selskapene, og det er mulig for dem å øke avkastningen sin ved å løse oppgavene på en mer kostnadseffektiv måte.

Regulering av nettvirksomhetens inntekter ved bruk av insentiver har vært gjeldende i Norge siden 1997. Den nye reguleringsmodellen trådte i kraft fra 2007, og er en videreføring av insentivregulering med fastsettelse av årlige inntektsrammer for hvert enkelt nettselskap. Modellen ble revidert med virkning fra 2013.

Tillatt inntekt

Nettleien som kundene betaler til nettselskapet baserer seg på det aktuelle selskapet sin tillatte inntekt. Tillatt inntekt bestemmer altså hvor mye et nettselskap kan hente inn gjennom nettleien.

TIt = IRt + Et + KONt + FoUt - KILEt + TEt

Selskapene kan få dekket følgende gjennom nettleien:

  • IRt: inntektsramme (mer om denne nedenfor)
  • Et: eiendomsskatt
  • KONt: kostnader som selskapet har til overliggende strømnett (inkludert Statnett). De fleste nettkundene i Norge er koblet til det lokale distribusjonsnettet. Det er få kunder (stort sett større industribedrifter) som er koblet til de overliggende strømnettene, altså det regionale distribusjonsnettet og transmisjonsnettet (som er eid av Statnett). Nettleien som kunder betaler til det lokale distribusjonsnettet er derfor med på å dekke kostnader i det regionale distribusjonsnettet og i transmisjonsnettet.
  • FoUt: kostnader knyttet til forskning og utviklingsprosjekter. Nettselskapene kan hente inn noen av sine kostnader knyttet til FoU-prosjekter gjennom nettleien. Dette forutsetter at FoU-prosjektene har som formål å øke effektiv drift, utvikling og utnytting av strømnettet.
  • KILEt: kostnader ved ikke levert energi blir trukket fra tillatt inntekt. Størrelsen på KILE beregnes for alle strømbrudd og er basert på hvilke kundetyper som berøres, hvor mye effekt den enkelte kunde tar ut av nettet, tidspunktene strømbruddene oppsto og varigheten av dem. KILE gir derfor nettselskapene insentiver til å unngå strømbrudd så langt det er samfunnsøkonomisk lønnsomt, og til å gjenopprette strømforsyningen så fort som mulig når et avbrudd først har funnet sted.
  • TEt: justering for tidsetterslep på investeringer, beregnet som (AVSt - AVSt-2) + (AKGt - AKGt-2) * rNVE. Inntektsrammen bruker regnskapstall fra to år tilbake i tid. Justeringen for dette tidsetterslepet kan være både positiv og negativ. Justeringsmekanismen gjør at avskrivningene og avkastningsgrunnlaget som legges til grunn når nettleien skal beregnes blir riktig. 

Mer-/mindreinntekt

Hvert år sjekker vi nettselskapenes faktiske inntekt fra tariffer mot deres tillatte inntekt. Dersom et selskap har hatt høyere faktisk inntekt enn tillatt inntekt sier vi at de har hatt en merinntekt. Merinntekt, inkludert renter, skal betales tilbake til kundene i form av redusert nettleie senere år. Dersom et selskap har hatt lavere faktisk inntekt enn tillatt inntekt har de hatt en mindreinntekt. Mindreinntekt kan hentes inn fra kundene i form av høyere nettleie senere år. Vi oppdaterer saldoen for mer-/mindreinntekt hvert år, og følger med på at nettselskapene styrer denne saldoen mot null over tid ved å justere nettleien.

Inntektsramme

Vi fastsetter individuelle inntektsrammer til nettselskapene hvert år. Inntektsrammene baserer seg på kostnader som nettselskapet har hatt to år tidligere. Nettselskaper som er gjennomsnittlig effektive vil få en inntektsramme som tilsvarer kostnadene deres, og dermed oppnå kostnadsdekning. De som er mer effektive enn gjennomsnittet vil få en inntektsramme som er høyere enn kostnadene deres, og motsatt for nettselskapene som er mindre effektive enn gjennomsnittet.

IR= 0,4 * Kt + 0,6 * Kt*

  • Kt: kostnadsgrunnlag. Dette er nettselskapet sine faktiske kostnader to år tilbake i tid. I beregningen av inntektsramme blir denne delen tillagt en vekt på 40 %.
  • Kt*: kostnadsnormen. Denne gjenspeiler kostnadene til et konstruert selskap som utfører de samme oppgavene som det aktuelle nettselskapet, men som kan anses å være gjennomsnittlig effektivt. Kostnadsnormen viser altså hva kostnadene til det aktuelle nettselskapet burde ha vært gitt at nettselskapet hadde en gjennomsnittlig effektiv drift, utvikling og utnyttelse av strømnettet sitt. I beregningen av inntektsramme blir denne delen tillagt en vekt på 60 %.

Hvert enkelt nettselskap får ikke automatisk dekket sine kostnader, men i sum vil bransjen få kostnadsdekning. Nettselskapene kjemper om å være mest mulig effektive, siden de da vil kunne få en høyere inntektsramme på bekostning av at andre nettselskaper sin inntektsramme. På denne måten har vi innført en form for konkurranse blant nettmonopolene. 

Kostnadsgrunnlaget

Kt = (D&Vt-2 + KILEt-2) * (KPIt/KPIt-2) + NTt-2 * Pt + AVSt-2 + AKGt-2 * rNVE

  • D&Vt-2: drifts og vedlikeholdskostnader fra to år tilbake i tid. Kostnaden er oppjustert med KPI[1] for å kunne brukes som et estimat på årets D&V-kostnader.
  • KILEt-2: kostnader ved ikke-levert energi fra to år tilbake i tid. Kostnaden er oppjustert med KPI[2] for å kunne brukes som et estimat på årets KILE-kostnader.
  • NTt-2: nettap i MWh fra to år tilbake i tid multipliseres med årets gjennomsnittlig områdepris for elektrisitet, og tilsvarer nettselskapet sin nettapskostnad. Disse fysiske nettapene skyldes ohmsk motstand i ledninger og transformatorer.
  • Pt: referansepris på kraft, beregnet som årets gjennomsnittlig områdepris for elektrisitet.
  • AVSt-2: avskrivninger på investert kapital fra to år tilbake i tid.
  • AKGt-2: avkastningsgrunnlaget fra to år tilbake i tid multipliseres med årets referanserente. Avkastningsgrunnlaget består at selskapet sine bokførte verdier, tillagt en arbeidskapital på 1 %.
  • rNVE: NVEs referanserente beregnes årlig med utgangspunkt i estimert avkastning på egenkapital og estimert gjeldskostnad. Vi bruker en WACC-modell (weighted average cost of capital) for å beregne denne. NVEs referanserente tilsvarer prosentvis avkastning som et gjennomsnittlig effektivt nettselskap vil kunne hente inn gjennom inntektsrammen og tillatt inntekt.

 

[1] SSBs tabell 11118. Konsumprisindeks: Tjenester hvor arbeidskraft dominerer.

[2] SSBs tabell 03014. Konsumprisindeks: Totalindeks.