Publisert 06.02.2024 , sist oppdatert 21.02.2024

Dette har du rett på ved et strømbrudd

Opplever du et strømbrudd som varer i tolv timer eller mer, kan du kreve kompensasjon fra nettselskapet ditt. Hvor mye du får utbetalt, avhenger av hvor lenge strømmen er borte. 

Når har du krav på kompensasjon? 

Du har krav på kompensasjon når du opplever et avbrudd i strømforsyningen til husholdningen eller fritidsboligen din som varer i mer enn tolv timer. Du trenger ikke søke; nettselskapet skal utbetale kompensasjonen automatisk innen tolv uker.  

Starten på strømbruddet blir beregnet fra tidspunktet da nettselskapet fikk melding om strømbruddet, eller fra tidspunktet da nettselskapet visste – eller burde ha visst – at strømbruddet oppsto. 

Dette er satsene for erstatningen (per målepunkt):  

  • Husholdninger har rett på 500 kroner ved et strømbrudd på mer enn tolv timer. Deretter er satsen 40 kroner per time strømbruddet varer. 
  • Fritidsboliger har rett på 125 kroner ved et strømbrudd på mer enn tolv timer. Deretter er satsen 10 kroner per time strømbruddet varer.  

Den samlede årlige kompensasjonen kan ikke overstige forventet innbetalt nettleie for det samme året. Kompensasjonsordningen dekker ikke faktiske kostnader du får som følge av strømbruddet.  

Har du spørsmål om kompensasjon, kan du kontakte nettselskapet ditt.  I visse situasjoner kan du også klage til Reguleringsmyndigheten for energi (RME) – les mer om når og hvordan her 

Nettselskapet må rette feilen så fort som mulig 

Oppstår det et strømbrudd, må nettselskapet forsøke å fikse feilen så fort som mulig – uansett når på døgnet strømbruddet skjer. 

Hvis mange i et område har mistet strømmen samtidig, kan det ta litt tid før nettselskapet har rettet alle feilene. Dårlig vær eller ras- og flomfare kan også gjøre at nettselskapet må utsette arbeidet for å begrense risikoen for personellet som skal reparere feilene. 

Dette gjør du hvis strømmen går 

Sjekk om naboene dine også har mistet strømmen. Hvis de har det, bør du sjekke om nettselskapet ditt har varslet deg via SMS eller lagt ut informasjon om strømbruddet på nettsidene sine. Har du ikke fått informasjon, kan du kontakte nettselskapet ditt. 

Dersom naboene dine ikke har mistet strømmen, er feilen sannsynligvis hos deg. Sjekk om en sikring eller jordfeilbryteren har løst seg ut. Du finner begge i sikringsskapet ditt.  

Sikringen kan ha løst seg ut hvis du har overbelastet anlegget ditt, for eksempel ved å bruke for mye elektrisk utstyr samtidig. Den kan også ha løst seg ut hvis det er en feil i det elektriske anlegget eller i et elektrisk apparat. Prøv å koble fra elektrisk utstyr (trekk ut støpselet) og skru på sikringen igjen. Hvis det ikke virker, bør du kontakte en elektriker. 

Slik forbereder du deg på et strømbrudd 

Det er lurt å være forberedt på at strømmen kan forsvinne i en periode. Her er noen enkle tips: 

  • Oppvarming: Sørg for å ha flere oppvarmingskilder, for eksempel en gassovn eller vedfyring. 
  • Mat og drikke: Ha propanapparater eller et stormkjøkken tilgjengelig, i tillegg til noen liter vann, i tilfelle vannforsyningen også forsvinner.  
  • Mobillader: Sørg for å ha en batteripakke (powerbank) og/eller en mobillader som kan kobles til bilen. 
  • Lys: Ha lommelykter og batterier, stearinlys og fyrstikker lett tilgjengelig. 
  • Radio: Ha en batteridrevet radio tilgjengelig for å holde deg oppdatert. NRK P1 er en viktig kanal ved store hendelser.  

Er du helt avhengig av strøm, bør du skaffe deg et nødaggregat.  

Du får konkrete tips som gjør deg bedre forberedt på et strømbrudd, på sikkerhverdag.no. 

Spørsmål og svar

Hvis du opplever mange strømbrudd, bør du kontakte nettselskapet ditt. Du har krav på å vite hvorfor du opplever strømbruddene. Hvis du ikke er fornøyd med svarene fra nettselskapet, kan du sende en klage til Reguleringsmyndigheten for energi (RME).  

Du sender inn klagen her.  

Når vi behandler klagen, sjekker vi om nettselskapet har fulgt forskrift om leveringskvalitet i kraftsystemet (lovdata.no). RME har ikke satt en øvre grense for antall tillatte strømbrudd, men vi kan pålegge den som er ansvarlig for strømbruddene (i de fleste tilfeller nettselskapet), å redusere antall strømbrudd eller varigheten av dem.  

Les mer om leveringskvaliteten for strøm.  

Strømbruddene har først og fremst konsekvenser for nettselskapene ved at de får reduserte inntekter gjennom KILE-ordningen 

Den økonomiske reguleringen gir nettselskapene motivasjon til å holde et lavt kostnadsnivå. Vi ønsker likevel ikke at dette skal gå på bekostning av leveringspåliteligheten. KILE-ordningen er ment å gi nettselskapene insentiver til å tilby samfunnsøkonomisk optimal leveringspålitelighet. Nettselskapene ser en kostnad hver gang kunder opplever strømbrudd.  

Det er Energidepartementet (ED) som bestemmer om det skal iverksettes strømrasjonering, og når den skal avsluttes.  

I en situasjon med rasjonering blir hensynet til liv og helse, vitale samfunnstjenester, næringsliv og andre økonomiske interesser prioritert.  

Du kan lese mer om strømrasjonering her.