Publisert 08.03.2024 , sist oppdatert 05.04.2024

Hva er vannverdi?

Nesten 90 % av kraftproduksjonen i Norge kommer fra vannkraft. Vannkraftproduksjonen består av over 1.000 vannmagasiner som kan lagre vann. I flere områder er kraftverk og magasiner koblet sammen i større, komplekse nettverk for å utnytte vannet best mulig. Kompleksiteten gjør at det er krevende å planlegge når man skal produsere kraft. I planleggingen bruker derfor produsentene noe vi kaller vannverdi. De setter en verdi på vannet; prisen de må ha for å selge kraften.

Hvordan finner man vannverdien?

For å forstå vannverdier og hvordan produsentene tenker, må man forstå hvordan de ulike årstidene og usikkerheten i været påvirker vannmagasinene. Om våren og sommeren smelter snøen, og vi fyller opp vannmagasinene. Vi kaller det fyllingssesong. Gjennom høsten og vinteren synker temperaturene, forbruket øker og nedbøren kommer som snø. Magasinene fylles dermed ikke mer opp, og produsentene starter å bruke vannet de har spart. Vi kaller det tappesesong. Dette er hovedlinjen i hvordan vannkraftprodusentene fordeler vannet over året.

Den store utfordringen er at ingen vet sikkert hvor mye vann magasinene får framover, eller hvor mye strøm vi kommer til å bruke. Produsentene må blant annet ta høyde for tidspunkt for snøsmelting, nedbør og temperatur gjennom året. Derfor bruker de statistikk, prognoser og modeller for å gjøre avanserte matematiske beregninger på produksjon og forbruk. Det gir grunnlag for å beregne hva vannet er verdt til enhver tid. Verdien avhenger av hvor lenge det er mulig å lagre vannet.

Hvorfor trenger vi vannverdier?

Vannkraftprodusentene vil ønske å bruke vannet i de periodene der behovet for kraft er størst, og prisene høyest. Forventer for eksempel produsenten et høyt forbruk på et senere tidspunkt, vil det være lønnsomt å spare vann. Forenklet kan vi si at dersom produsentene setter verdien på vannet for lavt, går forbruket opp, og det kan føre til tomme magasiner før vinteren er over. Da risikerer vi svært høye priser og rasjonering. Det er ikke bra hverken for produsentene eller samfunnet.

I motsatt fall, om produsenten setter verdien på vannet for høyt gjennom sesongen, blir det dyrt for kunden og forbruket reduseres. Da sitter produsentene igjen med for mye vann når våren kommer. Mer vann må slippes ut, uten å produsere kraft. Det er heller ikke bra for produsentene eller samfunnet.

Ved at vannkraftverkene verdsetter vannet på denne måten, sikrer man at det alltid er nok produksjon, også når forbruket er størst. Da vil også de samlede kostnadene for samfunnet være lavest.