Publisert 18.10.2022 , sist oppdatert 25.10.2022

Hva er budområder og flaskehalser?

Strømmen produseres ikke alltid der den trengs mest, og da må den flyttes. Enkelte steder er kapasiteten i strømnettet begrenset. For å håndtere begrensningene er Norge delt inn i budområder. Når det oppstår en begrensning i overføring av strøm mellom budområdene sier vi at vi har en flaskehals. 

Hva er en flaskehals i strømnettet? 

Det varierer hvilke områder i landet som har størst kraftbehov, og det samsvarer ikke alltid med hvor det produseres mest. Da kan vi overføre strøm fra ett område til ett annet. Men, det er begrenset hvor mye strøm vi kan sende gjennom én kabel samtidig.  Derfor er det ikke alltid mulig å sende all strømmen dit den trengs mest. De stedene i strømnettet der overføringskapasiteten er begrenset, kalles flaskehalser. 

Hva er budområder?  

Det oppstår flaskehalser når vi får overskudd av strøm i én del av strømnettet og underskudd av strøm i en annen del av strømnettet. For å løse utfordringene med overføringskapasitet og flaskehalser har vi delt Norge inn i fem budområder.  

Budområder er viktige for å håndtere flaskehalsene i strømnettet, og grensene er derfor satt der det er langvarig begrenset kapasitet. Ved hjelp av disse områdene tar vi altså høyde for de fysiske begrensningene som finnes i kraftsystemet.  

For hvert av de fem budområdene fastsettes det en egen kraftpris kalt områdeprisen. Det er denne prisen som gjør at det oppstår prisforskjeller internt i Norge.  

Prisene i budområdene styrer strømmen dit behovet er størst 

Områder med lavere tilgang på strøm kan få en høyere pris enn områder med høyere tilgang på strøm. Som hovedregel vil kraften flyte fra områder med lav pris til områder med høyere pris. Slik sikrer vi at kraften utnyttes mest mulig effektivt, og tilføres de områdene der det er behov for den.  

Samtidig vil ulike områdepriser gi et signal til markedet – det vi kaller prissignal. Forbrukere og produsenter kan tilpasse sitt forbruk etter prissignalet ved å redusere eller øke forbruk og produksjon.  

Over tid vil områdeprisene også gi et signal om hvor man bør investere i ny produksjon eller nytt forbruk. Du kan lese mer om disse markedsmekanismene i artikkelen vår om kraftmarkedet

Prisforskjellen mellom budområdene gir flaskehalsinntekter 

Flaskehalsinntekter oppstår når det handles strøm mellom to budområder som har ulik områdepris. I prinsippet er prisen høyest i det budområdet som kjøper strøm. Den som kjøper strømmen, betaler prisen som gjelder i eget budområde, mens produsenten får betalt den prisen i det budområdet der strømmen produseres. Prisforskjellen mellom de to områdene er det eieren av strømkabelen som får.  

Inndeling i budområder betyr ikke at det automatisk oppstår ulike områdepriser. Når det ikke er begrensninger i kapasiteten mellom budområder, blir områdeprisen lik i begge områdene. 

Det er regler for bruk av flaskehalsinntekter 

Statnett forvalter flaskehalsinntektene som oppstår mellom budområdene i Norge og mot utlandet. Flaskehalsinntektene skal brukes til drift og vedlikehold av overføringsforbindelser og tilhørende infrastruktur som transformatorer. Dette er kostnader som inngår i tariffgrunnlaget til Statnett. Statnett bruker derfor flaskehalsinntektene sine til å senke tariffen i strømnettet – altså min og din nettleie. Når Statnett tjener penger på flaskehalsinntekter, blir blant annet nettleia lavere enn den ellers ville vært. 

Flaskehalsinntekter fra utenlandskabler 

Flaskehalsinntektene fra overføring av strøm til utlandet deles likt mellom de to eierne av kabelen i hvert land. Hvis Norge for eksempel selger strøm til England, får Statnett halvparten av flaskehalsinntektene fra kabelen til England, mens eieren av den engelske delen av kabelen får den andre halvparten av flaskehalsinntektene.