Lav skråningsstabilitet og fyllingsarbeider årsak til kvikkleireskred i Alta kommune

Kvikkleire finner vi i marin leire, som er leire avsatt i sjøen foran isen under siste istid. Landheving etter istiden har ført til at den marine leira har kommet opp på land. Over alt under marin grense, der havet sto før, kan vi finne marin leire.

Marin leire kan bli "kvikk"
Gjennom tusener av år har ferskt grunnvann strømmet gjennom denne leira, og har gradvis vasket ut det salte porevannet som befinner seg i rommet mellom jordpartiklene. Da dannes det lag eller lommer av kvikkleire i den marine leira.

Kvikkleire kollapser ved overbelastning
Kvikkleire tåler like mye som annen leire før den bryter sammen, men når kvikkleira overbelastes kollapser den, og blir nærmest flytende. Det er denne egenskapen som gjør at kvikkleireskredene ofte blir så store. De fortsetter å forplante seg bakover og sideveis helt til kvikkleirelomma er tømt, eller det oppstår en likevekt på grunn av skredmassene som fyller gropa. 

Her kan du lese mer om kvikkleireskred.

Hvor mange bor på kvikkleire i Norge?
Mange av de tettest befolkede områdene i Norge er områder hvor det er marin leire og hvor det kan være kvikkleireforekomster.

Kart over kartlagte kvikkleiresoner i Norge

Det bor over 100 000 mennesker i kartlagte kvikkleiresoner i Norge. Det er kartlagt over 2300 soner. Økningen i antall som bor på kvikkleire skyldes primært at nye områder kartlegges.  

Det er kartlagt kvikkleire i Norge over mange år. Arbeidet pågår fortsatt og vil holde på i lang tid fremover.  

Generelt trygt å bo på kvikkleire
Det regnes ikke som farlig å bo på kvikkleire. Det må være helning i terrenget for at leira skal renne ut og bli et større skred. Det er først når kvikkleira overbelastes at den kan kollapse. Det er derfor veldig viktig å ikke overbelaste kvikkleire.

Kvikkleireskred utløses ofte av anleggsvirksomhet som grave- og fyllingsarbeider. Det stilles strenge krav til de som bygger i kvikkleireområder.

Kvikkleireskred kan også utløses av erosjon i elver og bekker.

Byggetiltak

For alle byggetiltak, store og små, i områder med mulig marin leire, må man undersøke at man ikke utsetter seg selv eller andre for skredfare.

NVE har utarbeidet en veileder som beskriver hva som må gjøres for å bygge trygt i kvikkleireområder.

• Undersøk om det er kvikkleire i området
• Undersøk hvor mye den tåler - kan jeg gjøre dette og allikevel ha god nok sikkerhet?
• Vær særlig forsiktig i strandsonen og i sjøen

Les mer om å bygge i kvikkleireområder.

Vær, klima og kvikkleireskred

Været har liten eller ingen betydning for utløsning av kvikkleireskred. Utvasking av salt i leira er en prosess som går over flere hundre eller tusener av år. Klimaendringer spiller ingen vesentlig rolle når det gjelder denne prosessen.

De fleste kvikkleireskred utløses av menneskelig aktivitet, men kan også påvirkes av erosjon i elver og bekker. Økt erosjon som følge av hyppigere og større flommer, kan fremskynde kvikkleireskred. Dette er også langsomme prosesser som går over år.

Derfor er det særlig viktig å kartlegge hvor det er kvikkleire, følge med på elver, bekker og erosjonsprosesser og utføre sikring der det er behov for det.

Det stilles strenge krav til de som bygger i kvikkleireområder. NVE har gitt ut en veileder som beskriver hva som må gjøres for å bygge trygt.

NVEs Kvikkleireveileder 1/2019 beskriver hvordan skredfare i områder med kvikkleire skal utredes og tas hensyn til i arealplanlegging og byggesak.

Kartlegging

Etter overordnede kartlegging er det registrert mange kvikkleiresoner i Norge. Disse er klassifisert med:

• faregrad – sannsynligheten for at det vil gå et skred (lav - middels - høy)
• konsekvens – om følgene av et eventuelt skred blir alvorlige eller ikke (mindre alvorlig - alvorlig - meget alvorlig)
• risiko - produktet av sannsynlighet og konsekvens (risikoklasse 1-5)

Det er faregrad og konsekvensklasse som til sammen gir sonens risikoklasse.

Eksempel: et skred i et område med mye bebyggelse vil kunne gi meget alvorlige konsekvenser, selv om sannsynligheten (faregraden) for skred er lav. Samlet sett vil da risikoklassen bli middels.

Krav om sikringstiltak for å øke stabiliteten

Om du skal bygge i en kvikkleiresone er det ulike sikkerhetskrav som gjelder, avhengig av hvilken type bygg du ønsker å sette opp. For eksempel settes det høyere krav til sikkerhet ved bygging av et sykehus enn en garasje.

Dersom stabiliteten i en sone er for lav sammenlignet med det tiltaket som er ønsket bygget kan man gjøre tiltak som øker sikkerheten. Slike tiltak kan være å senke terrenget på toppen av en skråning og erosjonssikring/ oppfylling i bunn av skråninger o.l.

Det er kommunen som gir byggetillatelse, etter at utbygger har dokumentert god nok sikkerhet.

Eksempel:
Etter en overordnet kartlegging klassifiseres et område til faregrad høy og konsekvensklasse høy (meget alvorlig). Før noe kan bygges, må området detaljkartlegges.

Om sikkerhetsnivået er for lavt blir utbygger pålagt å gjennomføre sikringstiltak for å øke sikkerheten og eventuelt stoppe pågående erosjon.  Erosjonssikring og inngrep som forbedrer stabiliteten vil redusere faregraden.

Det er mulig å gjøre kvikkleiresoner tryggere. Sikringstiltak er fysiske tiltak som skal redusere sannsynligheten for at skred utløses.

Kvikkleire er stabil så lenge den ikke overbelastes. Sikringstiltak mot kvikkleireskred kan være:

• å fjerne masser og senke terrenget på toppen av en skråning, for å lette trykket på masser som ligger dypere i bakken
• å fylle opp masser i bunnen av en skråning, som motvekt og støtte
• å erosjonssikre bekker og elver, slik at de ikke graver inn og gjør skråningen brattere eller utløser overflateskred

NVE har gitt ut en veileder som beskriver hvordan skredfare i områder med kvikkleire skal utredes og håndteres i arealplanlegging og byggesak.

NVE kan gi bistand

NVE kan gi bistand til å utrede, planlegge og gjennomføre tiltak for å redusere risikoen for eksisterende bebyggelse som er utsatt for skredfare. Det er i utgangspunktet kommunene som kan søke om bistand eller tilskudd til sikring. Er du grunneier som ønsker å søke, må du ta kontakt med kommunen din. Mer informasjon finner du på nettsidene våre.