Publisert 19.10.2015 , sist oppdatert 16.08.2021

Ula

Dammen ligger i den sterkt masseførende elva Ula som renner fra Rondane ut i Gudbrandsdalslågen ved Selsverket, tre km nord for Otta.

Den nye materialsamledammen — Foto: Roar Øvre, NVE

Dammen er anlagt ca en km oppstrøms fra utløpet til Gudbrandsdalslågen. Rett nord for damstedet ligger steinsøylefenomenet Kvitskriuprestan, som er et fredet naturminne. En eldre bilvei til det populære hytteområdet Mysuseter går oppover langs elven. Den store flommen Storofsen i 1789 var fatal i dette området. Den rev med seg Kobberverket på Sel; Selsverket, som var i drift fra midten av 1600-tallet til 1789. Flommen førte til at elven og dalen nedenfor ble tilført enorme mengder grus- og steinmasser, og Selsmyrene ble liggende under vann. Smeltehytta til kobberverket lå der Ula-elven fosset ned mot dalen.

Vi må regne med at en damkonstruksjon har stått her ved utløpet helt siden 1600-tallet. Kanalvesenet sto for planlegging av murdammen fra 1879 for å samle opp løsmasser. Dette skulle sikre at ikke Selsmyrene utvikles seg til en innsjø. Dette var, og er fortsatt, et sjeldent formål for en dam. Over tid er Selsmyrene blitt ytterligere tørrlagt og flomsikret av Vassdragsvesenet, hvilket har ført til at det meste i dag er dyrket mark. Dagens dam er en buedam i armert betong fra 1999 som erstattet den eldre murdammen fra 1879, som i dag er neddemt rett bak den nye betongdammen. På sitt høyeste er dammen 15 meter og har en lengde på 26 meter. På høyre side nedstrøms er det anlagt en kanal som skal brukes til å senke vannstanden for å ta ut tilført grus og sand.

Den eldste dammen
Den eldste dammen Foto: NVEs fotoarkiv

Relatert informasjon

Kart

Damtype: Betong

Formål: Sedimenteringsdam

Byggeår: 1999

Oppd.m.volum: 0,05 mill.m3

HRV: 401,51

Damtopphøyde: 402,10

Elv: Ula

Vassdrag: Gudbrandsdalslågen

Eier: Sel kommune

Vurdering og kilder

Dammen og stedet har en mangesidig og til dels dramatisk historie. Den lange kontinuiteten for dammer, dramatikk, lokalisering og det sjeldne formålet som materialsamledam gjør dagens dam Ula til en helt spesiell dam i Norge. Den er i tillegg landets største og eldste til dette formålet. Den utmerker seg også fordi den så grundig ble behandlet i Stortinget i perioden 1857-1877, noe som til slutt resulterte i et eget avsnitt i budsjettproposisjon til Stortinget 1877, ”Om Bygning af en Dam over Ula m.m.”. Dammen er lett tilgjengelig og den gamle verkshistorien er formidlet på stedet.

Kilder:

  • Mømb, Anders (2010): Kulturminner i vassdrag – flom- og erosjonssikring, kanaler og miljøtiltak, NVE Rapport 8-2010
  • NVE (1998): Ny dam i Ula, Informasjon fra NVE Dialog nr. 10/1998
  • Stortingsproposisjon No. 1 C 1877, side 86-91; Om Bygning af en Dam over Ula m.m.”.