Prosjektet Kraftoverføringens kulturminner tar for seg en viktig del av elektrifiseringen av Norge – oppbyggingen av det overføringssystemet som er bindeleddet mellom kraftstasjonene og forbrukerne.

Mastetopp i Maridalen, med to traverser og liner i trekantoppheng på hver side av mastestammen. Utformingen av traversene er typisk for master bygget tidlig på 1920-tallet. — Foto: Henning Weyergang-Nielsen, NVE

Utvalget består av 24 kraftledninger og 19 transformatorstasjoner – som vurderes å være av nasjonal kulturhistorisk interesse.

De er valgt ut på bakgrunn av en rekke kriterier og ulike typer kulturminneverdier, både materielle og immaterielle. Utvalget skal til sammen utgjøre et representativt utvalg av kraftoverføringsanlegg i Norge fra pionertiden på slutten av 1800-tallet og frem til i dag, med hensyn til dimensjoner, spenningsnivå, materialbruk, tekniske løsninger, utforming/arkitektur, kraftforsyningens organisering og bruksområde for kraften. Det etterstrebes også en kronologisk og geografisk spredning innenfor utvalget.

Kraftledningene og stasjonene i overføringsnettet har tidligere ikke blitt viet særlig oppmerksomhet som kulturminner. I så måte er dette prosjektet et nybrottsarbeid – både i norsk og internasjonal sammenheng. Her finnes det mange verdifulle kulturminner av en type som ofte gir et annet perspektiv på vår historie enn mer tradisjonell kulturarv.

Prosjektet Kraftoverforingens kulturminner har som hovedmål å presentere et utvalg kulturhistorisk verdifulle kraftoverføringsanlegg i et nasjonalt perspektiv. Med dette menes:

  1. Ledningsnettet (med liner, kabler, master og traseer).
  2. Bygninger og anlegg for transformering og fordeling av kraft (transformatorstasjoner og transformatorkiosker).

I motsetning til samlede kulturhistoriske verdivurderinger når det gjelder kraftproduksjon, har det ikke tidligere vært gjort tilsvarende arbeid innen kraftoverføring. Dette prosjektet gir derfor et faglig grunnlag som sikrer nettbransjen og kulturminne- og energimyndighetene forutsigbarhet i fremtidig forvaltning av anleggene. Det vil også gi viktig materiale til formidling og forskning i norsk kraftoverførings historie.

Kraftoverføringens kulturminner inngår som en av fire temaplaner NVEs Museumsordnings arbeid med vassdrags- og energisektorens kulturminner.

Kraftoverføringens kulturminner startet opp høsten 2008, og ble avsluttet med boklansering 14. desember 2010. Prosjektet er forankret i NVEs museumsordning, og ble gjennomført i samarbeid med Statnett SF, Energi Norge og Riksantikvaren.

Ansvarlige for gjennomføringen har vært prosjektleder Sissel Riibe og rådgiver Henning Weyergang-Nielsen i NVEs museumsordning. I styringsgruppen satt Per Einar Faugli (leder) og Helena Nynäs fra NVEs Museumsordning, i tillegg til representanter fra Statnett SF, Energi Norge og Riksantikvaren.