Begrunnelse

Tiden etter unionsoppløsningen i 1905 frem mot første verdenskrig ble kalt ”den nye arbeidsdagen”. Utnyttelsen av den norske vannkraften til elektrisitet skapte ny industri og arbeidsplasser, og bidro til å endre hele nasjonen. Gründeren Sam Eyde tok initiativ til at Tyssedal og Odda, sammen med steder som Rjukan og Notodden, ble bygget opp som store industristeder. Disse stedene representerer det storindustrielle gjennombruddet i Norge, hvor sammenkoblingen mellom kraft, teknologi og kapital var avgjørende.

Tysso I og Odda Smelteverk – og kraftledningene mellom – er monumenter over fremveksten av dette moderne Norge. Kraftverket i Tyssedal og fabrikkene i Odda var pionerer innen henholdsvis vannkraftutbygging og elektrokjemisk industri. Tysso I var det første kraftverket i Nord-Europa som ble bygget med magasin og en så stor fallhøyde som 400 m. Den fredete kraftstasjonsbygningen, tegnet av arkitektene Thorvald Astrup og Victor Nordan, er i seg selv en opplevelse, med det vakre kontrollrommet og maskinsalen med de 15 blåmalte turbinene. Tysso I er et av de 27 anleggene av nasjonal kulturhistorisk verdi som er presentert i prosjektet ”Kulturminner i norsk kraftproduksjon” fra 2006.

Odda-fabrikkene var blant de første anleggene i verden som produserte kunstgjødsel. De var store i internasjonal sammenheng, og representerer viktige bidrag til norsk og internasjonal økonomi og industrihistorie. Cyanamidfabrikken var i 1909 verdens største, og karbidfabrikken en av de største.

Kraftledningene mellom Tyssedal og Odda var helt nødvendige bindeledd mellom kraftstasjonen og fabrikkene. Uten dem kunne ikke kraften komme til nytte i smelteovnene, som gikk døgnet rundt. Ledningene ble strukket gjennom et vanskelig terreng, og med datidens hjelpemidler må ledningsbyggingen og tunneldrivingen ha vært utfordrende arbeid.

De gjenværende jernmastene på Oddaledningene, tunnelen med muffehus og fordelingsstasjonen på karbidfabrikken er viktige dokumenter fra denne pionertiden. De dokumenterer den første koblingen mellom kraftanlegget i Tyssedal og fabrikkvirksomheten i Odda. Mastene er trolig blant landets eldste stående kraftledningsmaster.

Tyssedal og Odda er, i tillegg til historien om gründere, internasjonal kapital og verdensmarked, fortellingen om alle dem som gjorde jobben; hardtarbeidende anleggsfolk som reiste kraftverk, fabrikker og overføringsledninger, og industriarbeidere på Karbiden, Cyanamiden, Zinken og Nitriden.

Tyssedal og Odda er også et bilde på hvordan holdninger til natur, industri og miljø har endret seg. Den elektrokjemiske industrien fikk drastiske konsekvenser for miljøet, og på 1970-tallet var Sørfjorden en av verdens mest forurensede fjorder. I ettertid er det arbeidet mye med disse problemene.

Odda og Tyssedal har fortsatt bedrifter basert på store mengder elektrisk kraft. Men Odda Smelteverk er lagt ned, røyken er borte og fjorden har blitt renere. Tyssedal og Odda er klar for de neste hundre år – med en verdifull ressurs i kraft- og industrihistorien.