Teknisk utførelse

Fra transformatorene i kraftverket Tokke 1 går Tokkeledningene som 300-kilovolts luftledninger, med linetype FeAl 481, opp til et utendørs koblingsanlegg ca en kilometer oppover i lia ovenfor kraftverket. Årsaken til dette er at terrenget ved selve kraftverket er for bratt og ulendt for å kunne bygge et utendørs koblingsanlegg. I koblingsanlegget er alle ledningsføringer og samleskinner utført med dupleksledere i 20 cm avstand. Fra koblingsanlegget går det ledninger vestover mot Førre, nordover via Vinje (Tokke 2) til Songa (Tokke 3) og østover mot Flesaker, i tillegg til ledningen mot Rød.

Ledningen Tokke–Rød er 105 kilometer lang, med strømførende liner FeAl 481 med en diameter på 38,25 mm.De 277 mastene er portalmaster i stål stående på betongfundament. Mastene er for det meste 25-35 meter høye, og gjennomsnittlig spennvidde er om lag 300 meter, men det finnes enkeltspenn på opp mot 800 meter.

De ledningene som videre utover i første halvdel av 1960-årene ble bygget ut fra Tokke, har i all hovedsak de samme tekniske løsningene som ledningen Tokke–Rød.

Tokke–Rød har i det meste av sin tid i drift stått mer eller mindre uforandret, men i de senere årene har det skjedd enkelte tekniske endringer. Gjennom de siste tre-fire årene har man byttet ut håndpressede skjøter og avspenninger med eksplosjonsarmatur. Sommeren 2009 gjennomførte man også en temperaturoppgradering fra 50 til 100 grader tillatt linetemperatur. På grunn av dette ble avstanden fra linene til bakken litt for liten enkelte steder, og man sprengte derfor bort en del fjell og fjernet jord. I noen spenn ble linene strammet inn, og på enkelte master ble hengeisolatorene skiftet ut til såkalte ”semi-tension”, der isolatorkjedene står vannrett ut fra masten. Alt dette for å øke bakke-klaringen.