Landskap og miljø

Tokke–Rød har i det meste av sin tid i drift stått mer eller mindre uforandret, men i de senere årene har det skjedd enkelte tekniske endringer. Gjennom de siste tre-fire årene har man byttet ut håndpressede skjøter og avspenninger med eksplosjons-armatur. Sommeren 2009 gjennomførte man også en temperaturoppgradering fra 50 til 100 grader tillatt linetemperatur. På grunn av dette ble avstanden fra linene til bakken litt for liten enkelte steder, og man sprengte derfor bort en del fjell og fjernet jord. I noen spenn ble linene strammet inn, og på enkelte master ble hengeisolatorene skiftet ut til såkalte ”semi-tension”, der isolatorkjedene står vannrett ut fra masten. Alt dette for å øke bakke-klaringen.

Kraftledningen passerer flere fjellområder, og det høyeste punktet ligger på omkring 850 m.o.h. ved Mjåvatn i Morgedal. Ellers går ledningen 700 m.o.h. ved Lifjell. Det værharde terrenget, i kombinasjon med det til da rekordhøye spenningsnivået, førte til at Tokke–Rød ved idriftsettelsen fremsto med større dimensjoner enn noen annen kraftledning i landet. Som en konsekvens av dette kan man nok også si at den, da den ble bygget, må ha blitt oppfattet som et svært dominerende element i sine omgivelser. I dag finnes det en rekke ledninger med like store, og større, dimensjoner enn Tokke–Rød, og slik sett er den ikke lenger like unik i sine dimensjoner. Den fremstår imidlertid fortsatt som et tydelig element i landskapet.