Teknisk utførelse
Sima–Dagali er 101,9 kilometer lang, og var da den ble satt i drift den lengste 420 kV-ledningen som var bygget her i landet. På ledningen er det 313 master, hvorav 52 forankringsmaster. Det er benyttet Statnetts standardmaster for 420 kV. Dette er innvendig bardunerte portalmaster i stål. Linene er strukket med 9 meter faseavstand, og er festet til isolatorer i V-kjeder.
Standard strømførende line er FeAl nr 481 Parrot, i duplex-utførelse. Diameteren er 38,35 mm. På grunn av store islaster er det imidlertid på strekningen fra mast 9 til 75 montert simplex-line, nr 1022 Hubro. Denne har en uvanlig stor diameter på 56,7 mm, og er blant annet senere tatt i bruk på særlig utsatte partier av Salten– Svartisen-ledningen. For å lage en permanent skjøt mellom duplex- og simplex-linen tok man i bruk en ny type norskutviklet to-trinns kompresjonsskjøt med eksplosjonsarmatur. I første omgang skjøtet man selve stålkjernen, og i neste omgang aluminiumsdelen.
De klimatiske forholdene førte til at ledningen ble dimensjonert for å tåle store islaster og snødybder. Likevel var det enkelte utfordringer man ikke klarte å fange opp i prosjekteringen, og det har derfor senere blitt gjennomført en del forsterkninger.
På deler av ledningen har det forekommet så store snømengder (fonndannelser) at avstanden til strømførende liner har vært kritisk. Det har også vært fare for mastehavari på grunn av snøsig. Problemet ble løst ved å heve mastene nr 99 og 100 i Finseskaret. Mast 99 ble hevet ved å øke fundamenthøyden med én meter, mens mast 100 ble hevet fem meter ved at den opprinnelige masten ble plassert oppå en spesialbygd stålkonstruksjon.
I Finseskaret har også nedising av isolatorkjedene, særlig på firdobbelte strekkjeder i forankringsmastene, ført til overslag. Problemet ble løst ved å øke isolasjonsnivået gjennom å sette inn flere isolatorskåler i kjedene.
Lenger vest, i området fra mast 40 til 60, har enkelte master blitt forsterket mot snøsig ved å støpe inn nedre del av mastebeina. Et annet problem har vært at forgitringen i nedre del av mastesidene har vibrert løs på grunn av sterk vind. Dette kan potensielt føre til mastehavari. Mastene er nå forsterket med dobbel forgitring, og det har senere ikke vært registrert problemer av denne typen.
