Begrunnelse
Kraftledningen mellom Sima og Dagali kan sees på som en del av det omfattende og målrettede arbeidet som NVE-Statskraftverkene, og senere Statkraft, gjorde på 1970- og 1980-tallet for å overføre elektrisk kraft fra de store kraftkildene på Vestlandet til de store forbruksområdene på Østlandet. Videreføringen av ledningen til Nore i 1989 er allerede nevnt. Gjennom første halvdel av 1980-årene ble også Ulla-Førre-utbyggingen gradvis ferdigstilt, og herfra ble det bygget to viktige ledninger mot det sentrale Østlandsområdet i henholdsvis 1983 og 1988.
Få kraftledninger har krevd så store ressurser i planleggings- og behandlingsfasen som Sima–Dagali. Planleggingen tok omkring ti år og engasjerte i meget sterk grad alle ledd i Statskraftverkene og Elektrisitetsdirektoratet, samt NVEs generaldirektør og hovedstyre. Departementer og regjering var sterkt involvert i de to- tre siste årene, og saken engasjerte også kommuner, fylker, grunneiere og en rekke organisasjoner. Presse og kringkasting fulgte prosessen og diskusjonen nøye.
Det meste av debatten og engasjementet dreide seg om miljøproblematikk. Byggingen av ledningen skjedde midt under arbeidet med opprettelsen av Hardangervidda nasjonalpark, som ble vedtatt i 1981. Både hensynet til nasjonalparken og til landskapsvernområdet på og rundt Hardangerjøkulen, måtte derfor ivaretas. Avgjørende var nasjonale verneinteresser, opplevelses-, friluftslivs- og naturverdier, samt hensynet til villreinen. Denne saken er et godt eksempel på hvordan overordnede miljøpolitiske beslutninger får avgjørende betydning både for planprosessen og det endelige resultatet.
Store deler av kraftledningen Sima– Dagali går i et svært vilt og værutsatt høyfjellsterreng, og størstedelen av den går i en høyde av mellom 1000 og 1200 m.o.h. På sitt høyeste når den 1425 m.o.h. i Finseskaret, og er med dette den av ledningene i sentralnettet som passerer høyest over havet. De klimatiske forholdene medfører også at ledningen er meget solid dimensjonert. Ikke minst kan nevnes simplex-linen på strekningen fra mast 9 til 75, som med en diameter på 56,7 mm var helt unikt dimensjonert da ledningen ble bygget, og som i dag fortsatt er svært uvanlig både i norsk og internasjonal sammenheng.
Sima kraftverk er i seg selv et ikke ubetydelig kulturminne fra vår moderne industrihistorie. Ved idriftsettelsen var det Norges største kraftverk, stort nok til alene å kunne forsyne en middels stor norsk by med elektrisitet. Systemet av tunneler og haller gjorde anleggsarbeidet til en milepæl innen fjellsprengningsteknikk. I etterkant av utbyggingen ble det brukt store ressurser på landskapstilpasning, beplantning, terskelbygging i vassdrag og oppfølging av krav til minstevannføring. Nevnes bør også Sysendammen, som med en lengde på én kilometer og høyde på 80 meter er en av de største steinfyllingsdammene i landet.
