Landskap og miljø

Selv om Dagali ligger om lag rett øst for kraftverket i Sima, går ledningen først rett nordover og deretter i en stor sving rundt Hardangervidda nasjonalpark og området rundt Hardangerjøkulen. Nesten umiddelbart treffer den høyfjellsterreng i over 1000 meters høyde. Ledningen fortsetter nord for Bergensbanen mot øst i retning Finse og Finseskaret, og dreier videre derfra i sørøstlig retning, krysser Bergensbanen på nytt ved Uksabotn og fortsetter deretter langs sørsiden av Ustevann. Fra Ustevann går ledningen østover mot Dagali transformatorstasjon. På dette siste stykket går terrenget over fra så langt bare snaufjell til en blanding av snaufjell, skog og fjellskog.

Debatten rundt trasévalget for denne ledningen var omfattende og komplisert. Samtidig som NVE-Statskraftverkene arbeidet med planene for storstilt kraftutbygging i området, la regjeringen i 1966 frem en landsplan for natur- og nasjonalparker der Hardangervidda inngikk. I 1974 ble Gro Harlem Brundtland miljøvernminister, og i mars 1977 holdt hun en tale på Rjukan der hun gikk inn for varig vern av vassdragene Dagali og Veig. Det ble også det endelige resultatet.

Planene for nasjonalpark og vassdragsvern fikk dermed store konsekvenser for ledningen Sima–Dagali, der noen av traséforslagene blant annet gikk gjennom de planlagte verneområdene. Det måtte utarbeides nye traséalternativer der man tok hensyn til de nasjonale verneinteressene på Hardangervidda og rundt Hardangerjøkulen, noe som igjen bød på store utfordringer både teknisk og økonomisk. Avgjørende for løsningene var også hensynet til villreinen, samt opplevelses-, friluftslivs- og naturverdiene. Til slutt valgte man traséløsninger som i størst mulig grad gikk gjennom områder som allerede var berørt av vannkraftutbygging og/ eller annen infrastruktur (hovedsakelig Bergensbanen).

Også spørsmålet om anleggsveier til ledningsbyggingen var betent. I utgangspunktet ønsket Statskraftverkene å benytte seg av jernbanen, men av hensyn til Bergensbanens regularitet ble dette gitt opp. I stedet inngikk Statskraftverkene et samarbeid med Riksantikvaren om opprustning og bruk av den gamle anleggsveien langs jernbanen. Den delen av veien som ble benyttet, ble forsterket Også spørsmålet om anleggsveier til ledningsbyggingen var betent. I utgangspunktet ønsket Statskraftverkene å benytte seg av jernbanen, men av hensyn til Bergensbanens regularitet ble dette gitt opp. I stedet inngikk Statskraftverkene et samarbeid med Riksantikvaren om opprustning og bruk av den gamle anleggsveien langs jernbanen. Den delen av veien som ble benyttet, ble forsterket