Landskap og miljø

Fra utendørsanlegget ved Nedre Vinstra kraftverk går ledningen i sørøstlig retning over fjellet, i omkring 1000 meters høyde til Gausdal, og videre gjennom skog og jordbrukslandskap til Fåberg transformtorstasjon rett nord for Lillehammer sentrum.

Fra Fåberg krysser ledningen over til vestsiden av Mjøsa og fortsetter sørover gjennom skogkledde åser i 400-600 meters høyde. Ved Vardal og Raufoss flater terrenget ut, og herfra går ledningen gjennom jordbrukslandskap med enkelte innslag av skog mot Jaren og Roa. Videre går den gjennom skogen øst for Gjøvikbanen til Hakadal, før den krysser over mot Nordmarka og Lillomarka og møter bebyggelsen øverst i Groruddalen. Den siste delen går sørover gjennom urban bebyggelse i Groruddalen og ned til mottakerstasjonen på Ulven øst for Oslo sentrum.

Ettersom omkring tre firedeler av ledningen går gjennom skogområder, blir det automatisk betydelige inngrep knyttet til trasérydding. Samtidig kan det nok hevdes at betongmastene har et enklere mastebilde og er bedre tilpasset vegetasjonen og terrenget rundt seg enn det stålmaster på ledninger med tilsvarende spenningsnivå er. Slik sett kan man si at valget av betong som materiale i mastene er heldig med tanke på forholdet til landskap og miljø.