Publisert 11.11.2015 , sist oppdatert 16.08.2021

Teknisk utførelse

Til overføringsledningene fra Innset ble det valgt et spenningsnivå på 132 kV. Fra friluftsanlegget utenfor kraftstasjonen i fjell ved Innset ble det bygget én ledning til en koblingsstasjon ved Straumsmo. Derfra ble det bygget én ledning nordover mot Mestervik via Bardufoss og én ledning sørvestover til Kanstadbotn. På ledningen mot Kanstadbotn ble det satt opp en koblingsstasjon i Kvanndal, for avgreining sørover mot Narvik. Ved endepunktet i Kanstadbotn var det i 1954 bygget en transformatorstasjon i forbindelse med en 66 kV-ledning fra Niingen kraftverk. Denne ble nå utvidet av NVE for å kunne transformere ned fra 132 til 66 kV for viderefordeling til det regionale nettet.

Simplexline og hengeisolatorer
Simplexline og hengeisolatorer av glass. Foto: Sissel Riibe, NVE

I 1966 ble Straumsmo kraftverk satt i drift, også her med kraftstasjonen sprengt ut i fjell. Koblingsstasjonen ved Straumsmo ble i den forbindelse flyttet til Straumslia, ti mastepunkter nærmere Innset, men navnet Straumsmo ble beholdt. Samtidig ble det strukket en ny 132 kV-ledning parallelt med den første mot Kvanndal. I 1974 kom så ledning nummer to fra Straumsmo til Bardufoss. Siden 1974 har det således gått fire 132 kV-ledninger ut fra Straumsmo, to mot Kvanndal og to mot Bardufoss. Koblingsanleggene ved både Straumsmo og Kvanndal ble utvidet etter hvert som ledningsnettet ble bygget ut, og på begynnelsen av 1980-tallet ble Kvanndal i tillegg transformatorstasjon. Det skjedde i forbindelse med at 420 kVledningen nordover fra Ofoten ble lagt via Kvanndal.

Ledningen fra Innset til Kanstadbotn ble bygget med fagverksmaster av stål, og med en gjennomsnittlig spennvidde på ca 350 meter. Mastene ble konstruert for tre strømførende liner og to jordliner. Som strømførende line ble det benyttet stålaluminium av typen FeAl 120 og FeAl 150.

Over Tjeldsundet ble det lagt en 1,8 km lang sjøkabel som bestod av fire 95 mm2 énlederkabler av kobber, der tre var i bruk og den fjerde i reserve. På hver side av sundet ble det satt opp muffehus i overgangen mellom luftledning og kabel. De ble bygget av entreprenørfirmaet Eeg-Henriksen. I 1985 ble det lagt to nye 120 mm2 énlederkabler av kobber ved siden av de første, og siden den gang har alle de seks kablene vært i bruk.

Bortsett fra master som er blitt ødelagt på grunn av ras på spesielt utsatte steder, er de opprinnelige mastene fra 1960 i behold på hele strekningen fra Innset til Kanstadbotn, men noen er flyttet på. Over fjellet på Hinnøya måtte enkelte master flyttes på grunn av problemer med store snømengder. Før Evenes lufthavn åpnet i 1973, ble ledningen som krysset den fremtidige flyplassen også lagt om. Rundt 35 master ble tatt ned og satt opp igjen langs en ny trasé litt lenger nord. For øvrig er betongfundamentene skiftet ut på omtrent halve strekningen, alle isolatorene er av nyere dato, mens de opprinnelige linene er i bruk på hele strekningen.

Portalbygget til Innset kraftstasjon
Portalbygget til Innset kraftstasjon, som er sprengt ut i fjell. Foto: Sissel Riibe, NVE