Begrunnelse
Innset-utbyggingen representerer et vendepunkt i NVEs syn på statlig kraftutbygging, noe som innebar at staten tok ansvar for å bygge ut elektrisk kraft til alminnelig forbruk i tillegg til kraft til industrielle hjørnesteinsbedrifter. Selv om det var staten som sto for utbyggingen, var det ikke uten et ganske stort påtrykk fra distriktet i forkant. Innset-anleggene ble viet stor oppmerksomhet i samtiden. Det var knyttet store forventninger til kraftverkene som skulle gi Troms og Nordre Nordland tilstrekkelig kraft, slik at rasjonaliseringstiltakene kunne opphøre.
Innset kraftverk og tilknyttede overføringsledninger var av avgjørende betydning for elektrisitetsforsyningen i Nordland og Troms da anleggene ble satt i drift i 1960. De nye 132 kV-ledningene fra Innset mot Balsfjord, Kanstadbotn og Narvik knyttet nordre Nordland og Troms sør for Lyngen til ett samkjøringsområde. Kraftproduksjonen i dette området ble med ett fordoblet, og innbyggerne fikk en helt annen forsyningssikkerhet. Innset-utbyggingen la også grunnlaget for etableringen av Samkjøringen Nord-Norge, som var det fjerde av fem slike regionale organisasjoner som ble etablert før alle i 1970 ble samlet i Samkjøringen av kraftverkene i Norge.
132 kV-ledningene fra Innset var de første med så høyt spenningsnivå nord for Salten. Dette var starten på stamledningsnettet som suksessivt ble bygget ut i nordre del av Nord-Norge på 1960- og begynnelsen av 1970-tallet. Parallelt med utbyggingen av stamledningsnettet ble de også bygget regionale overføringsnett. Til sammen resulterte disse utbyggingene i at det i 1974 var et sammenhengende driftsområde i Nord-Norge nord for Salten.
Innset var for øvrig det første av de store kraftverkene i Troms som ble bygget i fjell. Det var den tidligere Kraftforsyningens sivilforsvarsnemnd som ga pålegg om dette, men det viste seg også at fjellanlegg var mer effektive og lønnsomme.
Innset-utbyggingen, med kraftverk og overføringsledninger, var svært omfattende i omfang og varighet, og vi tar til slutt med noen ord om samfunnene som ble etablert i tilknytning til dette arbeidet. I den avsidesliggende Innset-bygda i Øvre Bardu vokste det frem en hel liten by i anleggstida, med brakker og boliger, verksted, vannforsyningsanlegg, vaskeri, skolehus, forsamlingshus, messe og legekontor. Nede i Bjerkvik etablerte NVE et senter for Innset-ledningen, med kontor, lager, verksted, garasjer og en mannskapsbrakke som blant folk ble kalt ”hotellet”. Like ved hadde NVE sin ”lilleputtby” med seks hyggelige oppsynsmannsbrakker og en solid permanentbolig. Både i Innset-bygda og i Bjerkvik står fortsatt noen av bygningene fra denne tiden. Sammen med kraftverkene og overføringsledningene dokumenterer disse anleggene historien om det store løftet for elektrisitetsforsyningen i Nord-Norge.