Publisert 11.11.2015 , sist oppdatert 16.08.2021

Historikk

Barduelva i Midt-Troms har sitt utspring i Altevatn, en av de største innsjøene i Nord-Norge. Langs den om lag syv mil lange strekningen fra Altevatn til samløpet med Målselva ligger det tre kraftverk – Innset, Straumsmo og Bardufoss – som utnytter fallene nedover elva. Ved det nederste fallet, Bardufossen, ble det bygget et mindre kraftverk allerede i 1922, og dette var i over 30 år den viktigste kraftkilden i midtfylket. I 1953 satte Bardufoss kraftlag i drift et nytt kraftverk som utnyttet mer av dette fallet. Et par år senere startet NVE–Statskraftverkene en storstilt kraftutbygging i den øvre delen av vassdraget.

Mast nr. 18
Ledningene har standard portalmaster av stål. Her ser vi mast nr. 18 vest for Innset kraftstasjon. Foto: Sissel Riibe, NVE

Fra naturens hånd lå Barduvassdraget vel til rette for en rimelig kraftutbygging, ikke minst på grunn av de gode reguleringsmulighetene i Altevatn. Ved Innset kraftverk, som utnytter de øverste fallene, ble det første aggregatet satt i drift i februar 1960, og det andre i mars 1961. Et stykke lenger nedover elva ble Straumsmo kraftverk satt i drift i 1966. Samtidig med Innset- utbyggingen ble det strukket overføringsledninger mot Balsfjord, Kanstadbotn og Narvik. Vi tar her spesielt for oss ledningen til Kanstadbotn, men omtaler også de øvrige anleggene knyttet til utbyggingen og samkjøringsnettet i området.

Ønsket om statlig kraftutbygging i nordre deler av Nord-Norge ble tatt opp kort tid etter at andre verdenskrig var over. Fortsatt var over halvparten av befolkningen i Nordland og Troms uten elektrisitet. Fra distriktets side mente man at staten burde bygge ut en stor, sentral kraftkilde som kunne gi nok strøm til både Sør- og Midt-Troms og nordre Nordland. Innsetfallene i Troms eller Skjomen i Nordland ble pekt ut som aktuelle kraftkilder. NVE stilte seg imidlertid avvisende til en så kostbar og storslått plan, og mente at man i stedet burde bygge ut mindre kraftkilder. Kraftmangelen måtte dermed løses med regionale utbygginger, blant annet av Niingen kraftverk, som fra 1954 leverte strøm til Ofoten, Lofoten, Vesterålen og Sør-Troms. Om Niingen kraftverk: Se beskrivelsen av ledningen Bogen–Sortlandsund

Samtidig med at de regionale anleggene ble bygget ferdig, kom vendepunktet i NVEs holdning til statlig kraftutbygging i området. Det skjedde etter et møte i Svolvær 2. juli 1953 der NVEs direktør Fredrik Vogt hadde presentert sitt syn for en forsamling med fylkesmennene i Nordland og Troms, overingeniørene fra de to fylkenes elektrisitetskontorer, 20 ordførere og 30 utsendinger fra de lokale kraftlagene. Vogt mente at utbygging av de store kraftkildene måtte vente til det var behov for mer strøm. Han fikk imidlertid stor motstand fra distriktets menn. De fikk laget en utredning som viste at et kraftanlegg i Øvre Bardu ville gi den doble kraftmengden av alle småanleggene til sammen, og til samme pris. Det førte til at Vogt endret holdning, og i april 1954 gikk NVE inn for utbygging av Innset kraftverk.

Våren 1955 ga Stortinget grønt lys for statlig utbygging, og allerede i august samme år ble arbeidet satt i gang. Det ble starten på en tolv år lang sammenhengende anleggsperiode, med bygging av to kraftverk i Øvre Bardu og nye overføringsledninger som var første ledd i NVEs stamledningsnett i nordre deler av Nord-Norge.

Albert Bergsli, Ragnar Ingebrigtsen og Arthur Pettersen på vei til arbeid via ski
Ledningene fra Innset ble bygget utenfor allfarvei og gikk mange steder i vanskelig terreng. Vinterstid var ski ofte den eneste måten å komme seg til og fra arbeidet på. Her er Albert Bergsli, Ragnar Ingebrigtsen og Arthur Pettersen på vei til arbeid på ledningen Kvanndal-Kanstadbotn i 1957. Foto: Arbeiderbevegelsens arkiv og bibliotek

Innsetutbyggingen la grunnlaget for etableringen av Samkjøringen Nord- Norge, som ble stiftet på et møte i Harstad den 19. mai 1960. Samkjøringen omfattet alle kraftanleggene i nordre Nordland og Troms sør for Lyngen, og dekket et område med om lag 210 000 innbyggere, den gang nesten halvparten av hele Nord-Norges befolkning. I november 1960 kom det også i gang samkjøring med det svenske nettet via en forbindelse mellom Narvik og Tornehamn. Senere bygget NVE nye ledninger til Sør-Troms, Vesterålen og Bardufoss for å møte det økende kraftbehovet i området, og 1973 begynte Skjomen kraftverk ved Narvik også å levere kraft ut på samkjøringsnettet. Utover på 1980-tallet ble forsyningen i området ytterligere styrket da den første 420 kV-ledningen i Nord-Norge – forbindelsen fra 1979 mellom Ritzem i Sverige og Ofoten – ble forlenget bit for bit nordover mot Balsfjord og sørover mot Salten.

Stamledningene som NVE bygget ut fra Innset inngår i dag i sentralnettet. En strekning på 12 km fra Innset til Straumsmo ble for noen år siden overtatt av Statkraft Energi AS, som også eier de to kraftverkene. Ledningen fra Straumsmo til Kanstadbotn eies av Statnett SF.