Landskap og miljø
Fra Hol 1 kraftverk går ledningen langs Hallingdal, først mot sørvest forbi Hol 2, Usta og Hol 3 kraftverker, og deretter vestover mot Gol der den møter kraften fra Hemsilanleggene. Videre går den i sørvestlig retning mot Nesbyen og Bromma. Den fortsetter på østsiden av nordre del av Krøderen, før den passerer Hønefoss like øst for sentrum og går inn i Oslomarka. I det siste partiet gjennom Nordmarka går ledningen sørover mellom Østre Fyllingen og Bjørnsjøen, via Bjørnsjøhelvete, og videre på vestsiden av Skjærsjøen, Ullevålseter, lille Åklungen og Sognsvann. Den har sitt endepunkt på Sogn transformatorstasjon sør for Sognsvann i Oslo, i en høyde av om lag 170 m.o.h. Ledningen passerer til en viss grad jordbrukslandskap og noe bebyggelse underveis, men går i all hovedsak gjennom skogkledde åser i 300-500 meters høyde.
Linje 2, som stod klar i 1956, følger i all hovedsak samme trasé som linja fra 1949. Unntaket er i midtre Hallingdal, hvor den ikke passerer Gol, men skjærer rett over fra Ridalen til Svenkerud.
Som nevnt var det stort engasjement og stor motstand mot trasévalget gjennom Nordmarka, og det er liten tvil om at overføringen berører et rekreasjonsområde som benyttes av svært mange mennesker. Store deler av ledningen går gjennom barskog, noe som gjør at den omfattende skogryddingen og den brede kraftgaten blir et meget synlig og markert element i landskapet. I bystyrets vedtak ble det også lagt til grunn at luftledningen etter hvert skulle legges i jordkabel det siste stykket gjennom Nordmarka, noe som ikke har skjedd.
Selv om friluftsfolkets kamp mot ledningsføringen gjennom Nordmarka i første omgang ikke fikk konsekvenser for trasévalget, har nok det engasjementet som oppstod bidratt til å rette søkelys på Oslomarkas betydning som et viktig rekreasjonsområde, og behovet for vern av marka. I forbindelse med behandlingen av traséspørsmålet satte bystyret samtidig også ned en ”Oslomarka-komité”, som skulle planlegge arbeidet med å skåne friluftsområdene rundt hovedstaden. Da Holslinje 3 ble bygget mot Oslo noen år senere, ble denne til slutt også lagt i en trasé øst for de sentrale områdene i Nordmarka.
