Områdekonsesjon
Områdekonsesjonsordningen har hjemmel i energiloven § 3-2 og energilovforskriften § 3-3. En områdekonsesjon gir tillatelse til å bygge, eie og drive fordelingsanlegg med spenning fra 230 V og opp til og med 22 kV. I områder med bymessig preg kan det gis områdekonsesjoner for kablede anlegg og utvidelser i bestående transformator- og koblingsstasjoner med spenning opp til og med 132 kV.
Anlegg som etableres i medhold av områdekonsesjon skal bygges, eies og drives av områdekonsesjonær. Det er ikke anledning for andre aktører å bygge, eie eller drive anlegg i medhold av områdekonsesjonen, disse må søke om egen anleggskonsesjon.
Leveringsplikt
Områdekonsesjonen medfører leveringsplikt, jf. energiloven § 3-3 og forskrift om nettregulering og energimarkedet (NEM) § 3-1. Leveringsplikten innebærer at områdekonsesjonæren har plikt til å tilknytte nye anlegg for uttak av elektrisk energi og om nødvendig investere i nettanlegg innenfor det geografiske området konsesjonen gjelder for. Områdekonsesjonær skal bygge, eie og drive fordelingsanlegg frem til tilknytningspunktet hos kunde, som vanligvis er klemme på husvegg, eller ved innføring gjennom grunnmur. Les mer på RMEs nettsider.
Det kan gis dispensasjon fra leveringsplikten når særlige grunner tilsier det, jf. energiloven § 3-3 og forskrift om nettregulering og energimarkedet (NEM) § 3-1. Søknader om dispensasjon fra leveringsplikten behandles av Reguleringsmyndigheten for energi (RME). Søknader sendes på epost til rme@nve.no.
Tilknytningsplikt
Områdekonsesjonær har tilknytningsplikt for ny produksjon, jf. energiloven § 3-4 a. Les mer på RMEs nettsider (lenke).
Områdekonsesjonær må eie nye anlegg som etableres i medhold av områdekonsesjon
1.7.2010 ble det innført krav i energiloven om at områdekonsesjonæren skal eie anleggene som etableres i medhold av konsesjonen. Kravet har ikke tilbakevirkende kraft, og pålegger ikke områdekonsesjonær å kjøpe eksisterende anlegg etablert i medhold av områdekonsesjon som eies av andre. Ved reinvestering av anlegg som eies av andre enn områdekonsesjonær, vil partene måtte forholde seg til gjeldende regelverk og praksis. Ved reinvestering av anlegg med delt eierskap, må områdekonsesjonær derfor eie det nye anlegget.
Områdekonsesjonær kan ikke si opp driftsansvar eller konsesjon for anlegg som forsyner uttakskunder
For anlegg som forsyner frem til kunder og omfattes av leveringsplikten, kan ikke områdekonsesjonær si fra seg driftsansvaret, selv om det er kunden som eier anleggene. Områdekonsesjonær må sikre seg full kontroll med anleggene, enten ved avtale med eier eller ved å kjøpe anleggene.
Områdekonsesjonær kan si opp driftsansvar og konsesjon for nettilknytning av kraftverk
For anlegg som forsyner kraftverk, kan driftsansvaret og konsesjonen overføres til kraftverket om partene inngår en minnelig avtale om dette, og det ikke er særlige grunner som taler mot. NVE forutsetter at kraftverket er informert om hvilke plikter og rettigheter en slik overdragelse innebærer, og gis en rimelig frist for å kunne overta driftsansvaret. Kraftverket må søke om anleggskonsesjon, og NVE må overføre konsesjonen til kraftverket før områdekonsesjonærs driftsansvar kan opphøre.
Områdekonsesjoner inneholder vilkår med krav til prosess for bygging av nye eller ombygging av eksisterende anlegg. Veiledningen under utdyper vilkårskravene.
Grunneiere og rettighetshavere
Alle planer om nye anlegg eller ombygginger av eksisterende anlegg skal forelegges for grunneiere og rettighetshavere.
Vedlikehold av eksisterende anlegg, f.eks. skrifte av transformator i nettstasjon, vil ikke kreve forelegging. Grunneier bør imidlertid varsles før arbeider på eksisterende anlegg som ikke gir nye terrenginngrep, men som f.eks. vil medføre anleggsarbeider av noe omfang. Dette kan f.eks. være rydding av skog eller vedlikehold av anlegg som krever terrengtransport på eiendommen.
Naboer og gjenboere
Nabo og gjenboer skal forelegges når den blir berørt av et anlegg eller anleggsarbeidet. Eksempel er når naboeiendommen får visuelle virkninger av nettstasjon eller luftledning.
Kommunen
Alle planer om nye anlegg eller ombygging skal i utgangspunktet forelegges kommunen, men det er normalt ikke nødvendig å forelegge når tiltaket åpenbart gir små virkninger for allmenne interesser. Nettselskapet kan avtale med kommunene hvilke anlegg som kan unntas forelegging.
I foreleggelsen skal kommunene bes om å vurdere virkninger for arealbruk og allmenne interesser og hvorvidt de planlagte elektriske anlegg er i samsvar med kommunale arealplaner.
Ved behov for dispensasjon fra gjeldende arealplan, eventuelt endring av planen, sendes søknad om dette til kommunen.
Statsforvalteren
Statsforvalteren skal forelegges planene når tiltaket berører naturverdier, som for eksempel tiltak som kan berøre utvalgte naturtyper, verneområder eller rødlistede arter. Statsforvalter behandler søknader om tiltak på kantvegetasjon, jf. vannressursloven § 11.
Fylkeskommunen
Fylkeskommunen skal forelegges planene når tiltaket vil berøre kjente automatisk fredede kulturminner/ kulturmiljøer, eller der det er potensial for dette.
Andre myndigheter
Planene skal forelegges andre myndigheter når deres saksfelt blir berørt (f.eks. Statens vegvesen, Bane NOR, Sametinget).
Foreleggingsdokumentet
Foreleggingen skal være skriftlig og inneholde følgende:
- Beskrivelse av planene:
- Utforming av anleggene, herunder master/liner/jord- og sjøkabler og eventuelle fiberkabler. Master og nettstasjoner illustreres ved bilder/skisser.
- Begrunnelse for utbyggingen.
- Beskrivelse av når og hvordan anleggsarbeidet vil foregå.
- Kartfesting:
- Det planlagte anlegget skal vises i kart.
- Beskrivelse av virkninger:
- Beskrivelse av virkninger for berørte eiendommer, naboeiendommer, naturverdier, kulturminner med mer. Omfanget av beskrivelsene vil avhenge av hva som skal bygges og hvilke virkninger anlegget kan medføre. Der det er relevant skal det gjøres en vurdering av tiltak for å oppfylle standardvilkår i konsesjonen: jordkabel i distribusjonsnettet, piggisolatorer og visuelle virkninger.
- Frist for å gi uttalelse til planene.
- Kontaktperson hos områdekonsesjonær med kontaktinfo.
Frist for uttalelse
Foreleggingen skal sendes ut til de berørte med en frist på minst 3 uker. Nettselskapet bør vurdere å gi utsatt frist ved forespørsel.
Innvendinger mot planlagt løsning
Hvis grunneier, rettighetshaver eller andre berørte parter har innvendinger til planene, skal områdekonsesjonæren forsøke å bli enig med de berørte partene om en justert løsning. Dersom områdekonsesjonæren ikke kommer til enighet med de berørte om en løsning, kan områdekonsesjonæren legge saken frem for NVE for avgjørelse. Berørte parter kan også legge saken frem for NVE.
En sak forelegges NVE for avgjørelse ved å sende inn en beskrivelse av den aktuelle uenigheten. Kopi av planene forelagt berørte parter og innkomne merknader til saken skal vedlegges. Dokumentet skal sendes i kopi til motparten.
NVE vil i vår behandling vurdere om saken er tilstrekkelig opplyst, og ved behov gjennomføres befaringer, utredninger og høringer.
Når en sak bringes inn for NVE, avgjør NVE saken ved enkeltvedtak. NVE kan gi tillatelse til utbygging, eventuelt med vilkår, eller nekte tiltaket gjennomført.
NVEs vedtak kan påklages til Olje- og energidepartementet innen tre uker fra det tidspunkt underretning er kommet fram til partene.
En sak forelegges NVE for avgjørelse ved å sende inn en beskrivelse av den aktuelle uenigheten. Kopi av planene forelagt berørte parter og innkomne merknader til saken skal vedlegges. Dokumentene sendes NVE på epost nve@nve.no eller med brev til NVE, Postboks 5091 Majorstua, 0301 Oslo.
Vi vil i vår behandling vurdere om saken er tilstrekkelig opplyst, og ved behov gjennomføres befaringer, utredninger og høringer. NVE kan avvise saken hvis vi vurderer at innvendingene til tiltaket vurderes å ikke være vesentlige. Områdekonsesjonær kan ikke sette i gang anleggsarbeid før NVE har avgjort tvistesaken og det foreligger endelig vedtak.
Når en sak bringes inn for NVE, avgjør NVE saken ved enkeltvedtak. NVE kan etter vilkåret gi tillatelse til utbygging, eventuelt med vilkår, eller nekte tiltaket gjennomført. Dersom områdekonsesjonæren ikke får tillatelse til å gjennomføre tiltaket, kan det legges fram alternative løsninger som forelegges de berørte.
NVEs vedtak kan påklages til Olje- og energidepartementet innen tre uker fra det tidspunkt underretning er kommet fram til partene.
Områdekonsesjonæren må alltid ha ervervet rettigheter til utbyggingen fra grunneier før anleggsarbeidet kan starte. Vi oppfordrer områdekonsesjonær til å tilstrebe å inngå frivillige avtaler. Der dette ikke er mulig, kan områdekonsesjonær søke om ekspropriasjon. Etter oreigningslova § 2 nr. 19 kan det gis ekspropriasjonstillatelse for elektriske anlegg.
Søknader om ekspropriasjon sendes:
- Statsforvalteren ved uenighet om erstatningen
- NVE ved uenighet om teknisk løsning eller arealbruk
Anlegg som etableres i medhold av områdekonsesjon er omfattet av plandelen i plan- og bygningsloven, og kan ikke etableres i strid med gjeldende arealplaner.
Når en kommune blir forelagt planer om nye elektriske fordelingsanlegg, må den vurdere om tiltaket er i strid med gjeldende arealplan eller ikke. Dersom anlegget er i strid med gjeldende arealplan, kreves det søknad om dispensasjon eller endring av planen. Hvis slik tillatelse ikke gis, kan ikke anlegget bygges.
Elektriske anlegg bygget innen områdekonsesjonen er unntatt fra byggesaksdelen av plan- og bygningsloven, jf. forskrift om byggesak (SAK 10) § 4-3 c.
Naturmangfoldloven
Områdekonsesjonær har plikt til å undersøke om en utbygging kan gi virkninger på naturmangfold. Vurderingene skal baseres på et tilfredsstillende kunnskapsgrunnlag.
Virkninger for naturverdier kan sjekkes ut i Miljødirektoratets naturbase og via kontakt med kommunen og fylkesmannens miljøvernavdeling.
Kulturminneloven
Kulturminneloven § 9 pålegger at det skal kartlegges om et tiltak kan berøre automatisk fredede kulturminner. Områdekonsesjonær er ansvarlig for å gjøre disse avklaringene før bygging kan starte.
Virkninger for kulturminner/kulturmiljøer kan sjekkes ut via Riksantikvarens database Askeladden og via kontakt med fylkeskommunen.
Bruk av jordkabel i distribusjonsnettet
«Områdekonsesjonær skal ved bygging av nye eller fornyelse av eksisterende forbindelser i distribusjonsnettet, benytte jordkabel dersom naturgitte forhold tilsier moderate naturinngrep og ekstrakostnader.»
Vilkåret om jordkabel innebærer at ved full fornyelse av eksisterende ledninger og ved etablering av nye anlegg på 22 kV eller lavere, skal kostnader og naturinngrep ved kabel og luftledning utredes og omtales. Dersom jordkabel medfører vesentlig høyere kostnader og/ eller naturinngrep, bør ledningen bygges som luftledning.
Piggisolatorer i distribusjonsnettet
«Piggisolator kombinert med blanke liner skal normalt ikke benyttes ved bygging av nye ledninger i distribusjonsnettet eller ved fornyelse av eksisterende anlegg. Dersom områdekonsesjonær ønsker å benytte piggisolator må søknad sendes Norges vassdrags- og energidirektorat.»
Formålet med vilkåret er å redusere risiko for elektrokusjon av rovfugler og ugler. NVE har per september 2020 kun gitt tillatelse til å benytte piggisolator ved små endringer i eksisterende anlegg.
Visuelle virkninger
«For å redusere visuelle virkninger skal det ved bygging av nye luftledninger i distribusjonsnettet unngås å benytte skinnende eller blanke komponenter i mastene, dersom dette ikke medfører vesentlige tekniske eller økonomiske ulemper.»
Formålet med vilkåret er at områdekonsesjonær skal tilstrebe et enhetlig farge- og materialbruk, og å redusere bruk av komponenter som lett gir gjenskinn (dette kravet gjelder ikke for liner). Målet er å redusere de visuelle virkningene av nye luftledninger.
Når et anlegg bygget i medhold av områdekonsesjon tas ut av drift, så skal anlegget rives og terrenget tilbakeføres.
Jord- og sjøkabler tatt ut av drift kan bli liggende, forutsatt at det er inngått avtale med berørte grunneiere om å beholde anlegget og ikke utgjør gir vesentlige virkninger for allmenne eller private interesser å ha anlegget liggende. NVE forutsetter at områdekonsesjonær sørger for å ha oversikt og kartfesting av kablene, selv om de ikke er i bruk. Kablene vil fortsatt være områdekonsesjonærs ansvar og dersom det blir behov for å fjerne kabelen på et senere tidspunkt, vil områdekonsesjonær være ansvarlig for dette.
Forsyning til flere kunder
Er det aktuelt med forsyning til flere kunder, f.eks. ved utbygging av et bolig- eller hytteområde, bør det søkes om endring av grensene for områdekonsesjonen.
Forsyning til enkeltkunder
I enkelte tilfeller kan det være hensiktsmessig at enkeltkunder forsynes fra nabokonsesjonsområdet. Dette kan løses ved at det inngås en avtale mellom de to områdekonsesjonærene. Det skal gå klart frem av avtalen at forpliktelsene som følger av en områdekonsesjon skal ivaretas av den områdekonsesjonæren som overtar forsyning av de aktuelle kundene. Dette gjelder forpliktelser overfor myndigheter, grunneiere, andre direkte berørte og kunder. Avtalen bør også inneholde en bestemmelse om hvordan partene skal forholde seg ved en eventuell utvidelse av kundetallet og forsterkning av forsyningen til det aktuelle området. De som er berørt av tiltakene skal informeres om avtalen.
Følgende utløser krav om søknad:
- Etablering av ny områdekonsesjon
- Sammenslåing av områdekonsesjoner
- Endring av grenser for konsesjonsområdet
- Endring av selskapsform (f.eks fra KF til AS)
NVE oppfordrer til at søknader om fornyelse sendes i god tid før konsesjonens utløp.
Som vedlegg til søknaden skal det sendes inn et kart i relevant målestokk som tydelig viser konsesjonsområdets yttergrense. Vi ber også om at det oversendes en digital kartfil som viser omsøkt grense, i formatene SOSI eller shape.
Søknad sendes NVE på epost til nve@nve.no.