Vernegrunnlag: Urørthet. Beliggenhet i indre Sunnmøre med utløp til indre del av Storfjorden. Vassdragets breer, elver og vann er sentrale og til dels dominerende deler av et kontrastrikt landskap der to hoveddaler er omgitt av alpine fjell med breer. Kort avstand fra fjell til utløp i fjord. Elveløpsformer, skredformer, aktive prosesser i avsetninger og fjell, botanikk, fuglefauna, landfauna og vannfauna inngår som viktige deler av naturmangfoldet. Store kulturminneverdier. Viktig for friluftslivet. Utfyller landskapsvernområde ned til fjorden. Området har status som UNESCO verdensarv område siden 2005.

Norddalsvassdraget ligger i indre fjordstrøk på Sunnmøre med utløp i Norddalsfjorden ved Norddal sentrum.

Nedbørfeltet har to hovedgreiner, Herdalen i øst og Dyrdalen i vest, begge med utspring i botner i et alpint fjellterreng. Torvløysa, som er høyeste topp, skiller de to dalene som møtes to km før utløpet. Begge drenerer mot nord, og har relativt bred dalbunn og bratte dalsider, mens de sørvestlige områdene har alpine fjell med en del mindre breer.

Herdøla har et variert elveløp med flere fosser. I øvre del dominerer stryk og fossestryk som stedvis er styrt av fjellterskler, til rolige meandrerende partier i dalen ovenfor Herdalsvatn som ligger 496 moh, omtrent midt i dalen. Vannet er grunt og fyller dalen over en strekning på ca 2 km. Nedenfor vannet smalner dalen og elva går i foss og fossestryk en dyp kløft videre ned til hoveddalen.

Dyrdalen har to større, høytliggende vann, Storvatnet, 920 moh og Litlevatnet, 1084 moh. Flere småbreer drenerer til vannene og området nedenfor. Fra Dyrdalen, som er hengende i forhold til Herdalen, kommer elva Dyrdøla med den flotte og særpregede Dyrdalsfossen.

Dyrdøla og Herdøla møtes i dalbunnen ved Berg, ca 200 moh. Herfra renner hovedelva i rolig elveløp ca 2 km gjennom jordbruksbygda til utløpet.

Ulike mo­reneavsetninger finnes flere steder, til dels flere meter høye, både i Herdalen og Dyrdalen, for eksempel inn mot Torvløysa, Kupenibba og Hjortdalsnibba.

De vanligste vegetasjonstypene på Nordvestlandet er representert.  Blant annet bidrar små edellauvskogbestander til å øke mangfoldet. Den frodige kantskogen langs elva er for det meste intakt og gir opphold for mange fuglearter. Herdalsvatnet og myrene omkring er viktige for fugl knyttet til våtmark.

Gamle bygningstyper på gårdene er karakteristiske for bygdene langs Storfjorden, blant annet røykstover sammenbygd med loftstover. Store bogastillesystemer viser jaktens betydning i fjellet. Bogastillejakten synes å være typisk for de vestligste perifere strøk av reinens utbredelse.

Herdalssetra er en av de største og mest sær­pregede seterstølene i landet. Sel og fjøs ligger i en klynge under majestetiske fjell. Herdalen er et fint utgangspunkt for både dagsturer og lengre turer i de nære fjell­traktene, for eksempel Tafjord- og Geirangerfjellene.