Strømprisen så langt i 2021

Strøm er en vare som er nødvendig både i produksjon av varer og tjenester og til lys og oppvarming i boliger. Prisen på strøm blir bestemt i marked i et samspill mellom de som produserer og de som forbruker kraft – ofte kalt markedsbasert kraftomsetning. Årsaken til at vi i dag har en markedsbasert kraftomsetning er innføring av energiloven i starten av 1990-tallet. Et av formålene med å innføre et kraftmarked, var at prisene skulle variere mellom ulike perioder og mellom ulike områder. Dermed ble kraftprisen en informasjonskilde som forteller noe om hvilken verdi strøm har for forbrukerne, og om kostnaden ved å produsere strøm.

Strøm er en handelsvare

Siden starten på 1960-tallet har Norge eksportert og importert strøm fra andre land, og vi har mellomlandsforbindelser til Sverige, Danmark, Russland, Nederland, Tyskland og Storbritannia. Forbindelsen til Tyskland kom i drift på slutten av 2020, mens kabelen til Storbritannia ble satt i prøvedrift 1. oktober 2021. Gjennom våre naboland i Norden er det også utveksling til Baltikum og Polen.

Væravhengig kraftsystem

Den store andelen vannkraft gjør at vårt kraftsystem i stor grad er væravhengig. Det vil si at mengden nedbør påvirker hvor mye strøm som kan produseres og dermed kraftprisen. Mye nedbør gjør at vi kan produsere mye kraft, noe som kan bety lave kraftpriser. Er det lite nedbør, blir tilbudet mindre og kraftprisen kan øke. Norge har de siste årene fått en større andel vindkraftproduksjon. Norge har også en mindre andel termisk kraftproduksjon, i tillegg til noe solkraft. Vann- og vindkraft utgjør opp mot 98 prosent av vår kraftproduksjon. Både nedbørmengden og vind påvirker derfor hvor mye strøm som kan produseres.

Les mer:  NVE publiserer kvartalsvis oversikt over kraftproduksjonen i Norge.

Vann, vind og termisk produksjon per 3. kv. 2021 og solkraft ved årsskiftet 2020-2021:

Utveksling med andre land

Norge eksporterer og importerer strøm via mellomlandsforbindelser til andre land. Hvor mye som eksporteres og importeres vil variere med hvor mye vann vi har i magasinene, hvor mye det blåser og kraftprisene i utlandet. Enkelte år vil Norge ha nettoimport og andre år vil vi ha nettoeksport. Typisk vil også dette variere med årstiden. Normalt eksporterer Norge mest om sommeren når det kommer mye vann til de norske vannkraftverkene og forbruket i Norge er på sitt laveste, mens vi importerer mest om vinteren når det er høyere forbruk, mindre nedbør og mye av nedbøren som kommer, legger seg som snø.

Forsyningssikkerhet og energisikkerhet

Med store andelen vannkraft har Norge et værbasert kraftsystem. I et slik kraftsystem kan ressurssituasjon variere. Det vil si at det kan være perioder med lite vann og perioder med mye vann. I 2020 bidro mye nedbør til at vi hadde overskudd av vann og prisene ble rekordlave. I andre halvdel av 2021 har vi en helt annen ressurssituasjon. En viktig årsak til at Norge har bygget mellomlandsforbindelser (utenlandskabler, strømforbindelse) til andre land, har vært å sikre forsyningssikkerheten. I år hvor det er lite vann i magasinene kan mellomlandsforbindelser bidra med kraftproduksjon fra andre land som ikke har et like værbasert kraftsystem.

Handel med strøm – eksport og import

Mellomlandsforbindelser gir mulighet for både å import og eksportere strøm. Det er prisen på strøm som styrer hvor strømmen går - det vil si at strømmen flyter den veien hvor prisen er høyest. I fjor hadde vi veldig mye vann i magasinene, det gav lave priser Norge. Da eksporterte vi også mye fordi prisene var høyere i utlandet. I år har vi eksportert mye til tross for at prisene har vært høye i Norge. De har vært enda høyere i utlandet.  

Se flere spørsmål og svar om strømprisen