Spørsmål og svar om strømprisen

Kraftprisen påvirkes av flere forhold.

1. Nedbørsmengden har stor betydning for kraftprisen i form av det påvirker hvor mye vann som kommer til kraftverkene. Dette vannet kalles tilsig. I år har særlig den sørligste delen av Norge hatt mindre tilsig enn normalt.
2. De norske kraftprisene påvirkes av hva prisen på kraft er i landene rundt oss. I år har det vært høye kraftpriser i store deler av Europa, blant annet på grunn av økte priser på gass, kull og CO2-utslipp. Siden gass- og kullkraft fortsatt er de dominerende teknologier i store deler av Europa, trekker dette kraftprisene opp. Se også punktet «Hvorfor er strømprisen i Europa så høy».

Alle overføringsforbindelsene til kontinentet er tilknyttet det norske kraftnettet på sør Norge (NO2), og områdene her er dermed tett koblet det europeiske kraftmarkedet. Fordi det er begrensninger (flaskehalser) i kraftnettet blir ikke områdene i nord like påvirket av prisene i landene rundt oss som områdene i sør. I tillegg til høye kraftpriser på kontinentet har det vært mindre nedbør enn vanlig sør i Norge. Dette har bidratt til at kraftprisen har blitt høyere i de sørlige områdene i Norge enn i Midt- og Nord-Norge.

En viktig årsak til lavere kraftprisen i Nord-Norge er at det har vært mer nedbør her enn ellers i landet. Kraftprisen i Nord-Norge henger i stor grad sammen med kraftprisen i både Midt-Norge og Nord-Sverige. Disse nordlige områdene er generelt mindre påvirket av kraftprisen i Europa. Dette har sammenheng med at det er mindre overføringskapasitet mellom nord og sør både i Sverige og Norge.

Nedbørsmengden har stor betydning for kraftprisen i Norge. Mye nedbør gir høyt tilsig til vannmagasiner og elver og gir oss en god ressurssituasjon.

Større nedbørsmengder enn normalt kan resultere i det vi kaller tvungen kjøring i vannkraftverkene. Da er produsentene villig til å produsere til svært lave priser fordi alternativet er å slippe vannet forbi kraftverket.

Mindre nedbørsmengder enn normalt vil i større grad gjøre vann i magasinene til et knapphetsgode. Da vil produsentene ønske en høy pris for å produsere kraft i dag og dermed gå glipp av muligheten til å produsere på et senere tidspunkt når prisen kanskje er enda høyere.

I stedet for å bruke vann fra norske vannmagasiner til å produsere kraft, kan vannet spares til et senere tidspunkt (se spørsmål «hvordan virker vannmagasinene»). I slike tilfeller vil en større andel av det norske forbruket dekkes av import. For at landene vi handler med skal være villig til å selge kraften til oss må vi være villig til å betale minst det det koster i hjemlandet.

Norske kraftprodusenter kan ikke bestemme om deres produksjon går til å dekke innenlands forbruk eller til eksport. De selger kraften, og får betalt det kraftprisen er i det området de er tilknyttet kraftnettet. Når de selger produksjonen, tar de hensyn til kraftprisene i land vi handler med. Kraftprisene i utlandet viser hva norsk kraft kunne blitt solgt til dersom eksporten øker, og hvilken kraftpris vi må betale dersom Norge trenger økt import. Det betyr at kraftprisene i utlandet påvirker norske kraftpriser både når Norge som helhet eksporterer og importerer kraft.

Det er flere årsaker til at strømprisen i Europa er høy, men noen viktige forhold er høyere brenselskostnader. I Europa produseres en stor andel av strømmen ved hjelp av gass- og kullkraftverk. En økning i både gass-, kull- og CO2-prisen har bidratt til økte kostnader ved å produsere gass- og kullkraft i Europa. Høyere CO2-priser gjør det dyrere å slippe ut klimagasser, som igjen gir høyere produksjonskostnader for gass- og kullkraftverk. Ettersom disse teknologiene fortsatt utgjør en viktig del av det europeiske kraftsystemet, bidrar de økte brenselskostnadene til høyere kraftpriser på kontinentet.

Den kraftige økningen i gassprisen skyldes i hovedsak at det er lite tilgang på gass i det europeiske markedet. Gassmarkedet er globalt, og det er flere faktorer som har påvirket prisutviklingen.

I store deler av Europa brukes gass til både oppvarming og kraftproduksjon, det er derfor om vinteren det er høyest forbruk av gass. Hvert år når temperaturene øker mot våren, og behovet for oppvarming avtar, fylles gasslagrende i Europa opp. Denne gassen brukes igjen når temperaturen faller mot neste vinter.

Vintern 2020/2021 var kald og relativ lang i store deler av Europa, dette bidro til et høyt forbruk av gass til både oppvarming og kraftproduksjon. Dette resulterte i lave gasslagre i flere land ved slutten av vinteren. Videre har en jevn økning i etterspørselen etter gass globalt bidratt til økte priser. Spesielt økt etterspørsel av gass i form av LNG har bidratt til høyere priser. LNG er en form for gass som fraktes med båter og kan derfor i større grad endre kurs basert på hvilke markeder som har størst behov for gass og kan tilby den høyeste prisen. Dette skjer samtidig som Europas egen gassproduksjon har blitt redusert sammenlignet med tidligere år.

Usikkerheten i energimarkedene etter Russlands invasjon av Ukraina er en viktig faktor for at brenselsprisene har holdt seg på et høyt nivå.

Kullprisen har også økt mye, men ikke i samme grad som gassprisene. Kull og gassmarkedet påvirker hverandre ofte, da de er to konkurrerende brensler for kraftproduksjon. Selv om de ofte følger hverandre er det også ulike faktorer som påvirker de to brenslene.

Siden 2005 har EU hatt et felles kvotesystem som skal bidra til å kutte klimagassutslipp fra kraftproduksjon og industribedrifter i Europa. Enkelt forklart må alle som slipper ut klimagassen CO2 kjøpe utslippstillatelse. Denne utslippstillatelsen kalles ofte for CO2-kvote. En andel av kvotene gis ut gratis, mens resten må kjøpes på auksjoner eller på børsene til en markedspris. EUs kvotemarked er derfor et viktig virkemiddel for å øke kostnaden ved å slippe ut CO2, og dermed øke lønnsomheten til fornybar energi.

EU har strammet inn utslippsmålet for 2030. I praksis betyr det at det EU begrenser muligheten til å slippe ut CO2. Det har bidratt til at CO2-prisen har økt betydelig i løpet av det siste året.

Du kan lese mer om systemet for klimakvoter hos Miljødirektoratet. 

Gassprisen har trolig bidratt til å dra opp CO2-prisen ytterligere de siste månedene. Økte gasspriser gjør at det blir dyrere å produsere kraft fra gass, og dermed mer lønnsomt å produsere strøm med kullkraft. Kullkraft har høyere klimagassutslipp enn gasskraft. Derfor vil en økning i kullkraftproduksjon innebære høyere utslipp, og en større etterspørsel etter utslippskvoter på kort sikt. Dette bidrar til å øke CO2-prisen.

De siste årene har det blitt bygget omfattende vind- og solkraftproduksjon i Europa. Dette gjør at denne typen kraftproduksjon i større grad kan påvirke prisen.

Når vi har sett de aller høyeste strømprisene i det siste har det ofte vært en kombinasjon av liten eller ingen vindkraft. I disse timene må dyrere kraftproduksjon dekke forbruket. Dette vil ofte være dyre termiske kraftverk som har høy kostnad på grunn av de høye brensel- og CO2-kvoteprisene.

Motsatt ser vi også perioder hvor det er mye vindkraftproduksjon som bidrar til at kraftprisen blir tilnærmet null enkelte timer. Slike store prissvingninger illustrerer hvordan variabel tilgang fra fornybare teknologier kan gi store utslag i et værbasert kraftsystem.

Det enkle svaret er at prisen i utlandet er enda høyere enn i Norge. I et marked vil kraften flyte dit den er mest verdt, det vil si der prisen er høyest. Det er kapasiteten på luftlinjer og strømkabler inn til området med høyest pris, som setter begrensinger hvor mye som importeres og eksporteres. Dersom forbindelsene utnyttes fullt ut, vil det oppstå prisforskjeller mellom området med høyest pris og områdene rundt. Dette kalles flaskehals.

Når det er overskudd av kraft i et prisområde, vil strømprisen i dette området gå ned. Da er det naturlig at strømmen flyter til et «naboområde» hvor etterspørselen er større og prisen der er høyere. Noen steder er det begrenset hvor mye strøm som kan overføres fra ett området til annet. For et område som har begrenset overføringskapasitet kan prisen bli svært lav, da det er mer kraftproduksjon enn forbruk. Dette ser vi skjer fra tid til annen i nord i Norge og Sverige.

Det er mange årsaker til at dette kan oppstå. Blant annet kan det være begrenset overføringskapasitet mellom områder – det er altså ikke nok kapasitet i nettet til å overføre nok strøm fra områder med overskudd til områder med underskudd. Det kan også være nok nett, men at det er begrenset utnyttelse av kapasiteten i nettet – fysiske egenskaper kan gjøre det nødvendig å begrense overføringskapasiteten for å opprettholde driftssikkerheten.

Norske vannmagasiner fungerer som et lager – når det regner mye vil deler av vannet bli samlet opp og lagret i magasinet til bruk på et senere tidspunkt. For å bestemme når vannet skal brukes, sammenliknes verdien av å produsere i dag (dagens pris på kraftbørsen) mot verdien av å produsere i fremtiden. En viktig informasjonskilde for å avgjøre hvor mye kraften er verdt i en senere periode, er framtidsprisene i det finansielle markedet. Dersom framtidsprisene er høyere enn prisen i dag, lønner det seg å spare på vannet. Er forholdet motsatt, slik som vi har observert i 2021, hvor prisene frem i tid er lavere enn dagens markedspriser gir det sterke insentiver til å produsere nå.

En annen viktig faktor som bestemmer produksjonsmønsteret for norsk vannkraftproduksjon og bruken av magasinene, er forventningen om tilsig til magasinene. Hvis man har mye vann i magasinene tidlig høst og det kommer mye nedbør, kan magasinet bli fullt og vannet vil renne over og gå tapt i flom. Har man lite vann tidlig høst og det kommer lite nedbør, kan man risikere å gå tom for vann til kraftproduksjon og gå glipp av produksjonsinntekter. Bruken av magasiner er derfor et resultat av forventinger om fremtiden.

Det korte svaret er nei. Mer detaljert:

1. Utenlandskablene er et gjensidig samarbeid mellom de to landene som kabelen knytter sammen.
2. I Norge er utenlandskablene regulert gjennom forskrift under Energiloven – nærmere bestemt Forskrift om elektrisk kraft over landegrensene (FOR-2006-12-20-1563)
3. Forskriften er harmonisert med tilsvarende regelverk i EU - (forordning (EF) nr. 714/2009 (elektrisitetsforordningen etter tredje energimarkedspakke)
4. Enkel forklart kan vi si at dette regelverket skal sikre effektiv og sikker kraftutveksling mellom landene.
5. Etter elektrisitetsforordningen artikkel 16 plikter systemoperatørene (Statnett) å sørge for at maksimal kapasitet i nettet gjøres tilgjengelig for grensekryssende handel, samtidig som det tas hensyn til at grensene for sikker nettdrift ikke overskrides. Enkel forklart betyr det siste at en kabel kan «stenges» hvis den skulle true driftssikkerheten i nettet.
6. Det vil ikke være i tråd med dette regelverket at eksporten over kablene reduseres for å oppnå lavere kraftpriser i Norge.
7. Systemoperatørene kan bare redusere overføringskapasitet dersom det er nødvendig av hensyn til driftssikkerheten og er mer effektivt enn å benytte andre mulige avbøtende tiltak i systemdriften.