Vamma

Den nederste delen av Glomma-vassdraget var gunstig for etablering av kraft­krevende storindustri i en tid da det var begrensede muligheter for overføring av elektrisitet over lengre strekninger. De to kraftverkene Hafslund og Borregaard ut­nyttet allerede fra slutten av 1890-årene Sarpsfossen. Kykkelsrud kraftverk noen mil lenger nord kom i drift med to aggregater i 1903. Utbyggingen av Vammafoss startet i 1907. Selskapet A/S Vamma Fossekompani var grunnlagt av Sam Eyde i 1902, som var sterkt involvert i nesten all norsk vannkraft- og industriutbygging i disse årene.

Formålet var å bygge kraftverk for å produsere elektrisitet til en planlagt kunst­gjødselfabrikk. Fem år senere skrinla imidlertid Eyde fabrikkplanene, og det påbegynte kraftverket ved Vamma ble solgt til aksjeselskapet Hafslund.

Første byggetrinn for Vamma kraftverk stod ferdig i 1915 med to aggregater på til sammen 17 MW. Fallhøyden var 27 meter, med oppdemning rundt 20 meter over det opprinnelige nivået oppstrøms Vammafoss. Fram til 1927 ble ytterligere seks aggregater satt i drift. I 1944 ble to til aggregater installert. Samlet ytelse var da 100 MW. I 1971 ble et aggregat med Kaplan-turbin satt i drift. Dette aggregatet har en ytelse på 113 MW.

Vamma kraftverk utnytter fallet i åtte mindre stryk. Nåværende fallhøyde er 28,5 meter, etter økning to ganger med til sammen 1,5 meter siden 1915. Inntaksmagasinet er lite og kan bare brukes til kortvarig regulering. Med alle aggregatene i drift har kraftverket en slukeevne på 950 m³/s. Det nye aggregatet tar alene 425 m³/s. Kraftverkets hoveddeler er magasin, dam med flom­avledning, inntak, vannveier og kraftstasjon. Dammen ble ferdig i 1917 og er utført i massiv betong med forblending i granittstein på luftsiden. I alt er rundt 6 000 m² dekket med granitt. Største høyde er 38 meter. Dammens lengde inklusive flomløpene er på noe over 400 meter. I det dypeste partiet er det to store bunntappeløp med tre glideluker i hvert løp. Betongdammen har holdt seg bedre enn mange andre massivdammer fra denne perioden.

Flomavledningen er plassert i dammens sørlige del. Avledningen bestod opprinnelig av to valseluker, et fast overløp og et nødoverløp. Nødoverløpet ble ombygd til tømmerløp med sektorluke i 1928. Valselukene ble levert og montert av tyske MAN i 1915. En ombygging av valselukene ble fullført i 1991. Etter ombyggingen består flomavledningen av fire lukeløp samt flomkanal og den gamle tømmerkanalen nedstrøms lukeløpene. Det er nå to segmentluker, en gummiluke og en klappeluke. Gummiluka var den tredje av denne typen som ble montert i Norge. Reguleringen av vannstanden skjer ved bruk av segmentlukene. Disse har tosidig hydraulisk opptrekk, som de første i sitt slag i Norge. I dammen er det inntak for samtlige elleve aggregater. Turbinrørene er støpt inn i dammen, svingt ned langs dammens luftside og ført inn i stasjonen. Turbinrørene har en lengde på rundt 30 meter og en diameter på mellom 4,2 meter og 4,5 meter for de ti eldstes vedkommende.

Kraftstasjonen og maskinhallen har lengder på henholdsvis litt over 100 meter og 80 meter. Bredden er omtrent 20 meter. Adkomsten til maskinhallen er via en bro som dramatisk spenner over slukten mellom dammen og det ene av apparathusets to tårn. Det ble oppført et nytt bygg for det ellevte aggregatet. Også dette bygget er parallelt med dammen og er plassert tett inntil den gamle maskin­salbygningen. De ti eldste turbinene er levert av de norske produsentene Kværner og Myrens Verksted. Alle er doble Francis-frontalturbiner med horisontal oppstilling på tvers av maskin­salens lengderetning. Ytelsene er fra omtrent 9 til rundt 12 MW. Den siste turbinen har vertikal oppstilling, kan yte 113 MW og er Norges største Kaplan-turbin i ytelse. Den ble levert av svenske NOHAB/KMW. De ti eldste generatorene er levert av tyske Siemens-Schuckert. De seks første er på 11 MVA, mens de fire siste er på 15 MVA. Den siste på 120 MVA er levert av norske National Industri. Alle de elleve aggregatene er fortsatt i drift, og de ti eldste er mer eller mindre som da de ble installert i perioden 1915–44. I 1995 var restaureringen av kontroll- og apparatanlegget ferdig. Kraftverket er nå fjernstyrt.

De opprinnelige kraftstasjonsbygningene (maskinhallen og apparathuset) er oppført i nybarokk og tegnet av arkitekt Thorvald Astrup. Både kraftstasjonen og de øvrige konstruksjonene er imponerende byggverk som viser byggeskikk på begynnelsen av 1900-tallet. Den opprinnelige byggestilen ble beholdt gjennom de første byggetrinnene. Kraftstasjonsbygningen for det siste aggregatet fra omkring 1970 representerer imidlertid et stilbrudd.

Den nye flomavledningen vises som et anlegg fra 1990-årene og stå i bevisst kontrast til resten av dammen. Like ved dammen er det bygd en praktfull trapp med spesialdesignet lyktearmatur. I trappens sentrale punkt er det også en bronseplate med informasjon.

De horisontale, tohjulede frontale Francis-turbinene med sylindertromme representerer ut­viklingen av norsk kompetanse på Francis-turbiner for lave fall. Spesielt var turbinene fra 1915 og de nærmeste årene viktige i den sammenhengen, selv om leverandørene allerede hadde noen års erfaring med slike turbiner. Andre kraftverk med lavtrykks Francis-turbiner er Kykkelsrud, Solbergfoss og Rånåsfoss, som sammen med Vamma viser en teknisk utvikling. For Vamma er det allikevel helheten, og ikke primært turbinene som sådanne, som er mest bemerkelsesverdig. Felles for de nevnte elvekraftverkene er at det er foretatt nye utbygginger i siste halvdel av 1900-tallet. Nye, moderne maskiner har overtatt hovedproduksjonen, mens de gamle anleggene er flomkraftverk.

Den nye delen i Vamma kraftanlegg har en Kaplan-turbin, som er en senere tids turbintype for lave fall og store vannmengder. Denne turbinen har omtrent like stor ytelse som de ti eldre til sammen. Den gamle delen av kraftstasjonen med mange aggregater sammen med den nye med én vertikal Kaplan-turbin viser dermed tekniske løsninger fra to vidt forskjellige epoker.

Dammen med flomavledningsarrangement og kraftstasjonen er imponerende byggverk fra en tidlig epoke i norsk kraftutbygging. Kraftverket var en anleggs- og bygningsteknisk utfordring og kan uten tvil betegnes som ingeniørkunst. Maskinhallen er typisk for de store kraftstasjonene fra den tiden med mange aggregater og en trapp opp til ”brettet”. Trappen er gitt en elegant utførelse. Både inngangspartiet og maskinsalen er preget av relieffer i bruskbarokk. Maskiner og bygningsinteriør gir et fint og helhetlig inntrykk. Vamma kraftverk er et visningsanlegg.