Braskereidfoss

De fleste store, eldre kraftverkene ved Glomma har Francis-turbiner, som etter hvert ble konstruert for en effektiv utnyttelse av de relativt lave fallhøydene. På 1970-tallet ble forutsetningene for utbygging endret. Da hadde først Kaplan-turbiner overtatt fallhøyder der Francis-turbiner tidligere ble brukt. Senere kom en ny type, rørturbinen, som etter forbedringer av konstruksjonen muliggjorde en økonomisk utnyttelse av fallhøyder fra ti meter og nedover.Flere kraftverk utnyttet en slik lav fallhøyde. Totalt har 13 kraftverk i Norge rørturbin med ytelse på mer enn 1 MW. Andre utviklingstrekk muliggjorde også utnyttelse av lave fall. Flere nye, store reguleringsmagasiner oppe i vassdragene ga en høyere vintervannføring lenger ned i vassdragene. En reduksjon av tunnelkostnader har gjort det mulig å bygge ut lengre elvestrekninger og dermed oppnå høyere fall uten at det må bygges høye dammer.

Kraftverket utnytter fallet i Braskereidfossen i Glomma. Gjennomsnittlig fallhøyde er 9,5 meter. Kraftverkets maksimale slukeevne er 270 m³/s. Kraftverkets hoveddeler er dam med flomavledning, inntak, vannveier og kraftstasjon med permanentutstyr. Dammen danner et lite inntaksbasseng, der det vesentligste er at det holdes en mest mulig stabil vannstand for optimal produksjon og gode inntaksforhold. For regulering av vannføringene er kraftverkene langs Glomma avhengig av reguleringsmagasiner lenger opp i vassdraget. Dammen består av en fyllings­dam og en betongdam med luker (se foto). Betong­delene består av en relativ lav terskel samt de høyere pilarer som flomlukene er plassert mellom. Største høyde er 22,5 meter, og kronebredden er 15 meter. Fyllingsdammen har største høyde på 20 meter. Kronebredden er på 8 meter. Total lengde av dammen er 320 meter. Det er kjørebane på damkronen. Damanlegget inkluderer også en fisketrapp, en sektorluke i fløtingsløpet og en dykket segment­luke foruten flomlukene. Det er tre store segmentluker for flom­avledning. Foran inntaket er det varegrind og grindrensker. Fra inntaket er det et kort tilløp til turbinen. Inntaksluken er plassert rett foran turbinen. Fra kraftstasjonen er det et kort utløp, med sugerør og sugerørsluke, til elva.

Kraftstasjonen er plassert i dagen og er sammenbygd med reguleringsanlegget. Den er oppført i umalt betong og har fire etasjer. I kraftstasjonen er det en horisontal rørturbin med en maksimal ytelse på 21 MW. Turbinen ble levert av Kværner i 1978. Rørturbinen har et løpehjul av Kaplan-typen, som roterer om en horisontal aksel inne i et stort rør som ligger horisontalt i strøm­retningen. Generatoren er plassert i et lukket hus som er formet som en ubåt midt i vann­strømmen. Generatoren på 23 MVA ble levert av National Industri. Fra maskinsalen er det trapp ned til aggregatet. Hovedtransformatoren på 23 MVA er plassert på samme nivå som maskin­salgulvet. Ut fra kraftstasjonen er det flere utganger med 22 kV for forsyning i nærområdet.

Kraftstasjonen er tegnet av arkitekt Egil Sorteberg og oppført i en funksjo­nal­istisk stil. Bygningen er nøktern, men individuelt utformet med ubehandlet betong­fasade og forsterk­ende profiler som gir en nytte­bestemt, barsk dekor­­virkning. Interiøret består i noe malt betong, mens noen andre vegger er kledd med malt glass­fiber­strie.

Braskereidfoss kraftverk er en del av den teknologiske utviklingen på siste halvdel av 1900-tallet. Sammenlignet med de største kraftverkene fra denne perioden er dette et lite kraftverk. Anlegget er representativt for utbyggingen av elvekraftverk med lave fall på 1970-tallet. Det er i denne perioden de fleste kraftverkene med rørturbiner i Norge ble bygd. Rørturbinen i kraftverket er Norges største av denne typen. Damkonstruksjonen kan sies å være en typisk løsning for flere elvekraftverk fra perioden, og det samme gjelder for vannveiene, kraftstasjonens arkitektur og materialbruk og de landskapsmessige løsningene. Kraftstasjonen kan ikke karakteriseres som monumental som mange av de eldste kraftstasjons­bygningene ved Glomma. Forutsetningene for arkitektoppdragene er blitt endret siden den gang. Men arkitektene har fortsatt oppgaver med kraftstasjoner i dagen, selv om friheten i valg av løsninger nok er blitt mindre. Oppgavene er fort­satt krevende og utfordrende, for eksempel ved nye utbygg­inger der både kraftstasjons­bygningen og andre deler skal til­passes landskapet og annen bebyggelse. Braskereid­foss er et eksempel på dette, der kraft­­stasjons­bygning, dam og inntaks­basseng er godt tilpasset omgivelsene.