Publisert 18.11.2015 , sist oppdatert 19.01.2026

Historikk

Selv om det allerede i 1922 forelå en plan for et kraftverk i Alta, ble en utbygging først vedtatt av Stortinget i 1978. Alta-Kautokeinovassdraget har sitt utspring nær riksgrensen mot Finland, helt sør på Finnmarksvidda. På de 170 kilometer til utløpet i Altafjorden får vassdraget tilsig fra en stor del av Finnmarksvidda. Elva danner de to lange, smale innsjøene Ladnatjàv’ri og Vird’nejàv’ri, Mellom dem er det en kort elvestrekning. Utbyggingen omfatter regulering av Vird’nejàv’ri. Det var en forutsetning at de naturlige vannstandene ved den samiske bygden Masi ved den sørlige delen av Ladnatjàv’ri ikke skulle påvirkes av reguleringen.

Verneplan for vassdrag ble første gang behandlet i Stortinget i 1973. Det ble vedtatt at Alta-Kautokeinovassdraget kunne konsesjonsbehandles, mens Masi ble tatt med i verneplanen for å gi sikkerhet mot neddemming av Altaelva. Stortinget vedtok i 1980 at mesteparten av vassdraget skulle vernes, med unntak av de deler som var berørt av utbyggingsvedtaket i 1978. Nedenfor dammen er elva tørrlagt to kilometer til utløpet fra kraftstasjonen like ovenfor sammenløpet mellom Altaelva og sideelva Joatkajokka fra øst. Til sammen berører utbyggingen omlag 20 kilometer av elva.

Alta-utbyggingen er den kraftutbyggingen i Norge som har fått størst opp­merk­som­het i det politiske miljøet og i den alminnelige debatten.

I Alta-saken ble det lagt større vekt på virkningene på natur og miljø enn i noen tidligere utbygging. Særlig ble virkningene på reinbeitet grundig vurdert. Andre framtredende temaer var krav om vern av vassdraget, laks og laksefiske, landskap og miljø. Videre gjaldt saken lokal bosetning, samisk kultur og samiske rettigheter. Utbyggingen ble utsatt i flere år på grunn av demonstrasjoner og behandling av sakens juridiske sider. Saken ble ført helt til høyesterett. Dommen i 1982 fastslo enstemmig at det ikke forelå saksbehandlingsfeil som kunne hatt innvirkning på Stortingets vedtak om utbygging.

Veien fra tettstedet Alta til kraftverket gir mulighet for friluftsliv og turisme. Samtidig er trafikken regulert slik at reinen ikke forstyrres.