Begrunnelse

Planleggingen, saksbehandlingen, byggingen og driften av Alta kraftverk har mange sider. Kraftverket er utenom de tekniske forhold trolig mest kjent som en omdiskutert og sterkt debattert utbygging – og en stor dam. Det ble mange og harde debatter om forhold knyttet til blant annet det samiske, det politiske og villaksen. Utbyggingen tilførte det norske språk et nytt ord. En ”Alta-utbygging” er senere brukt for å sammenligne størrelsen av andre utbygginger med Alta-utbyggingen.

I det juridiske systemet kom saken til Høyesterett. Dette var første gang Høyesterett uttalte seg om alle sider av saksbehandlingen i en sak om en vassdragsregulering. Det var derfor knyttet sterke faglige interesser til dommen. Etter en grundig gjennomgang slo Høyesterett fast at den rettspraksisen som myndighetene hadde fulgt, var riktig. Dommen fikk dermed betydning for alle som arbeider med vassdragsrelaterte saker i Norge.

Driften av kraftverket skjer ut fra strenge krav til vannføringer og vanntemperaturer. Det er konstruert et sinnrikt drifts-, tappe-, måle- og kontrollsystem for å overholde kravene i manøvreringsreglementet. Det er få andre kraftverk i Norge, om noen i det hele tatt, der det er knyttet så stor oppmerksomhet til driften. Kraftverket er et elvekraftverk og er for så vidt typisk med dam, inntaksmagasin, vannveier og kraftstasjon. Men det er ingen andre elvekraftverk i Norge med en så stor reguleringshøyde og en så høy dam. Dammen er ikke spesielt dominerende i landskapet. Men den er imponerende og mektig. Det gis et godt overblikk over både dammen og magasinet fra et arrangert utkikkspunkt i passende høyde på østsiden av elva omtrent 250 meter nedenfor dammen. Dammen ved Sautso er Norges høyeste hvelvdam. Da den endatil er av typen massiv, er betongvolumet også stort. Det er sjelden mer enn 25 000 m³ betong i norske dammer. I Altadammen er det 130 000 m³. Det er viktig med god planlegging og riktig utførelse ved så store betongarbeider. Størst betongvolum av norske dammer har Førrevassdammen på Ulla-Førre der forbruket ble 250 000 m³.

Det har blitt hevdet fra forskjellige hold at landskapspleien ved byggingen av kraftverket fikk en spesielt høy standard på grunn av protester mot utbyggingen. Dette er blitt imøtegått av NVE med henvisning til at standarden allerede var innarbeidet som en vanlig norm ved kraftutbygginger i Norge flere år før Alta kraftverk ble bygd. Men det er utvilsomt at miljø, natur og landskap var temaer med stor oppmerksomhet både under planleggingen og byggingen av kraftverket, og at oppmerksomheten fortsatt er til stede. Det kan nok med rette hevdes at løsningene er blitt til i samsvar med målsettingen om å være diskré, men ikke provoserende.