Begrunnelse
Fra Verdal fortsetter ledningen gjennom utmark, skog og landbruksområder sørover mot Eidum transformatorstasjon på sørsiden av Stjørdalselva. På denne strekningen får den følge av en 300 kV-ledning som ble satt i drift fra Verdal til Klæbu i 1984. Fra Eidum dreier ledningen mer vestover og følger sørsiden av Stjørdalsfjorden frem til Strinda transformatorstasjon sørøst for Trondheim.
Utbyggingen er et godt eksempel på oppfinnsom planlegging og et godt samarbeid mellom staten ved NVE og Nord-Trøndelag fylke ved NTE, som gjennom sameiet Kraftverkene i Øvre Namsen (KØN) delte likt på utgifter og inntekter. Det er også et eksempel på godt samarbeid over landegrensen
Overføringsledningen fra Tunnsjødal til Strinda med tilknyttede transformatorstasjoner hadde stor betydning ikke bare for elektrisitetsforsyningen i Nord-Trøndelag, men også for hele Nordenfjeldske Kraftsambands forsyningsområde – som omfattet Møre og Romsdal, Sør-Trøndelag og Nord-Trøndelag. Ledningen ble også viktig for å få levert nok kraft til papirfabrikken på Fiborgtangen.
Dette var første ledd av 300 kV-ledningen som etter hvert ble bygget nordover til Rana og sørover mot Østlandet, der det var tilknytning til Østlandets tidligere utbygde kraftnett. Kraftledningen har standard portalmaster av stål, som er den mest brukte mastetypen i sentralnettet i Norge. Dette er slik sett en helt vanlig ledning med et mastebilde som vi kjenner igjen over hele landet. Ledningen har opprinnelig materiell fra 1963–1964, og den viser dermed hvordan en ledning bygget på denne tiden kunne se ut. Og anlegget representerer ikke minst ledningsbyggervirksomhetens storhetstid i Norge.
”Den store overføringen” er en historie med mange aspekter, og de som bodde og levde i området ble naturligvis veldig berørt av dette krafteventyret. Fjellbygdene Nordli og Røyrvik i Indre Namdalen ble preget i mange år av kraftutbygginger som medførte store inngrep i både samfunnet og naturen. Det var spesielt to menn som gikk i bresjen for å ivareta fjellbygdenes interesser i kraftutbyggingssaker: den ene var ”høvdingen” Petter Vekterli, ordfører i mange år i Røyrvik, den andre var Ola H. Kveli, ordfører i Nordli og senere statsforvalter i Nord- Trøndelag. De to ble etter hvert drevne forhandlere og klarte å kjempe frem erstatningsordninger som en motytelse for at fjellbygdene ga av sine naturressurser til sentrale strøk.
