Begrunnelse
Kraftforsyningen i Sogn og Fjordane og Møre og Romsdal var lenge preget av at det ble bygget en rekke små og store kraftverk, uten forbindelse seg imellom. For å legge til rette for samkjøring og utveksling, og dermed sikrere og mer rasjonell utnyttelse av de ulike kraftkildene, ble derfor L/L Vestlandske Kraftselskap (VKS) stiftet i 1955. Ledningen Refsdal–Fardal ble bygget som en viktig del av VKS’ arbeid med en stamledningsforbindelse gjennom de to nordligste vestlandsfylkene. Senere har det også blitt bygget ledning videre sørover fra Refsdal mot Modalen og Evanger, slik at man har fått en direkte sentralnettsforbindelse til Sør-Vestlandet.
Fjordspennteknikken har vært et særegent element ved ledningsbygging i Norge. Det viste seg tidlig at for å få fornuftige trasévalg for en rekke ledninger måtte det være mulig å krysse fjorder i lange spenn. Lange spenn fantes også andre steder, men kombinasjonen av det norske fjordlandskapets terrengforhold og lange spenn var meget sjelden. Det var derfor lite erfaring å finne andre steder, og teknikk, utstyr og gjennomføring måtte løses fra grunnen av. Både NVE-Statskraftverkene og en rekke lokale kraftselskap utviklet utstyr og teknikker for dette arbeidet, og en rekke lange fjordspenn ble bygget, særlig på Vestlandet og i Nord-Norge.
Av alle norske fjorder har muligens Sognefjorden vært den aller mest utfordrende å krysse. Dette er Norges lengste fjord, og det er også her vi finner de lengste fjordspennene. Spennet på ledningen Refsdal–Fardal er ett av i alt tre spenn som i dag krysser Sognefjorden. De to andre finner vi på AS Sognekrafts 66 kV-ledning mellom Vange og Njøs fra 1955, og på Statnetts 300 kV-ledning mellom Aurland og Fardal fra 1974. Dette var i mange år de tre lengste fjordspennene i verden, helt frem til Statnetts ingeniører bygget et 5376 meter langt spenn over Ameralikfjorden ved Nuuk på Grønland i 1993.
Av de to store 300 kV-spennene som går over Sognefjorden, er altså spennetpå ledningen Aurland–Fardal marginalt lengre enn spennet på ledningen Refsdal–Fardal. Dette spennet kom imidlertid flere år senere, da utstyr og teknologi var kraftig forbedret og man hadde erfaringene fra Refsdal– Fardal å ta lærdom av. Det er derfor naturlig å se på Sognefjordspennet på ledningen Refsdal–Fardal som det virkelige pionerarbeidet, da man strakk en stor 300 kV-samkjøringsledning over Norges lengste fjord.