Historikk
Oslo, eller Kristiania som byen het på den tiden, fikk kommunalt elektrisitetsverk i 1892. Dette var et kullfyrt damp kraftverk i Rosenkrantzgate. Det kom imidlertid raskt kritikk mot at elektrisitetsverket satset så ensidig på dampkraft. Vannkraften hadde begynt å bli tatt i bruk forskjellige steder i verden, også i Norge.
I 1897 ble det nedsatt en elektrisitetskomité som skulle vurdere dette spørsmålet. I sin innstilling i desember samme år framholdt komiteen at elektrisitetsverket burde vurdere å gå over til vannkraft. Veksten i det alminnelige elektrisitetsforbruket, og krav fra spor veiene om strøm, gjorde det dessuten nødvendig å øke verkets produksjonskapasitet. Det ble derfor foreslått å innhente tilbud på fallrettigheter, og i februar 1898 ble det avertert etter fosser.
I et møte 29. juni 1898 besluttet bystyret å erverve vannrettighe tene i Bjørnsjøelva og Skjærsjøelva i Nordmarka. Videre bestemte bystyret at det skulle gjennomføres en kraftutbygging som skulle omfatte inntak i Skjærsjødammen, rørled ninger, kraftstasjon ved Hammeren i Maridalen og kraftoverføring fram til en sekundærstasjon på Ankerløkka i Hausmannsgate. En av grunnene til at valget falt på Hammeren var den korte avstanden til byen, noe som gjorde kraftoverføringen til en overkommelig oppgave.
Fra kraftverket skulle strømmen overføres gjennom en 7,7 km lang luftledning til en koblingskiosk i Kingos gate, like ved den daværende Steinløkka (fra 1914 omdøpt til Alexander Kiellands plass), og derfra videre gjennom en 1,35 km lang jordkabel til Ankerløkka (senere Ankertorget) sekundærstasjon på Østre Elvebakke. Luftledningen måtte for øvrig legges over eiendommene til de tre gårdene Nordberg, Nordre Tåsen og Søndre Tåsen. Sorenskriverens skjønn kom derfor frem til at grunneierne skulle få 7300 kroner i erstatning for de komplikasjonene dette måtte medføre. Ledningsbyggingen ble utført i løpet av 1899-1900, og hele anlegget ble satt i drift den 15. juni 1900. I sekundærstasjonen ble kraften omformet til likestrøm. Litt over halvparten av produksjonen gikk til sporveiene og resten gikk til alminnelig forsyning.
Allerede før Hammeren kraftverk ble satt i drift, ble det lagt frem forslag om utvidelser av anlegget. Etter en lang debatt i bystyret ble det votert 18. april 1901, og elektrisitetsverkets forslag om installasjon av to nye aggregater ble vedtatt. Arbeidene ble utført allerede samme år, og som følge av dette ble det i 1903-1904 bygget ytterligere en luftledning mellom Hammeren og Kingos gate. I 1913 ble, som følge av at byens bebyggelse utvidet seg, en større del av luftledningen erstattet av jordkabel. Kiosken i Kingos gate ble dermed faset ut til fordel for en ny koblingskiosk på Tåsen.
Etter hvert bredte hovedstadområdets bebyggelse seg stadig utover. Store arealer nord for sentrum ble på 1920- og 1930-tallet utparsellert til boligbebyggelse, og boligbyggingen i området skjøt i tillegg ekstra fart med åpningen av Sognsvannsbanen i 1934. På grunn av dette ble det også nødvendig med nye endringer på Hammerenledningen. I forbindelse med en større ombygging som inkluderte endring av strømsystemet i Hammeren, ble ledningen i 1927 ført inn i den nybygde Ullevål transformatorstasjon, mens stasjonen på Ankerløkka i stedet gikk over til bruk i hovedstadens ordinære fordelingsnett. I 1931 ble jordkabelanlegget ført videre til Havnabakken, og luftledningens lengde ble redusert til ca 4,4 km. I dag slutter luftledningen like nord for Korsvollsbebyggelsen, og har en lengde på ca 3,5 km. Inntaket er også flyttet til Korsvoll transformatorstasjon.
Hele ledningen ble spenningsoppgradert fra 5 til 10 kV (i dag omtalt som 11 kV) i 1968. Ved denne anledningen bygget man en dobbel trefase overføring på en felles rekke stålmaster. I stedet for å bygge helt nye master, tok Oslo Lysverker i bruk en rekke stålmaster som tidligere hadde vært i bruk på Aker Elektrisitetsverks 47 kV ledning som omkranset Oslo. Denne ledningen gikk fra Kastellet til Lilleaker. Mastene som ble flyttet til Maridalen er hentet fra ulike steder, men en stor andel er hentet fra partiet mellom Korsvoll og Kristiania Spigerverk i Nydalen. Stålmastledningen ble bygget parallelt med den bestående tremastledningen, og arbeidet ble utført i løpet av tre vintre fra 1965 til 1968. Den nye ledningen ble satt i drift 14. august 1968, og man kunne deretter rive de gamle tremastene.
Det kommunale elektrisitetsverket skiftet i 1930 navn til Oslo Lysverker, som igjen ble til Oslo Energi AS i 1991. Etter en større omorganisering i 1996 ble nettvirksomheten organisert i Oslo Energi Nett AS, som igjen ble tatt opp i Hafslundkonsernet i mars 2002. Det er i dag Hafslund Nett AS som eier og driver ledningen Hammeren–Korsvoll.
