Begrunnelse
Før Hammeren kraftverk ble satt i drift, hadde Kristiania i åtte år hatt kommunal elektrisitetsforsyning fra et kullfyrt dampkraftverk i Rosenkrantzgate. Elektrisiteten herfra var imidlertid kostbar, produksjonen var svært begrenset og overføringsnettet hadde liten utstrekning. Det var derfor en helt ny verden som åpnet seg for hovedstadens innbyggere da vannkraften fra Hammeren nådde byen i år 1900. Langt flere av byens innbyggere fikk tilgang på elektrisitet, bruksområdene gikk fra tidligere bare belysning til å omfatte også bruk i husholdninger og etter hvert oppvarming, og for industrien ble elektrisitet den suverent viktigste drivkraften. Byggingen av Hammeren kraftverk og overføringsledningen til byens sentrum var i tillegg et pionerprosjekt der man høstet helt avgjørende erfaringer før de store utbyggingene i Glomma ble satt i gang noen få år senere.
Tofasesystemet, som ble tatt i bruk fra idriftsettelsen og frem til 1927, var meget spesielt og unikt i norsk sammenheng. Dette var også med på å gjøre overføringsspenningen rekordhøy. Overføringer på 5 kV hadde allerede blitt tatt i bruk i Norge i noen få tilfeller, men dette var trefaseoverføringer. Hammerenledningen var imidlertid drevet med 5 kV tofase. I dette systemet blir da spenningsnivået mellom ytterfasene 7 kV, og dermed var dette den ledningen i landet med høyest spenningsnivå. Statusen ble beholdt i noen måneder, frem til ledningen Kringsjå–Kristiansand ble satt i drift med 10 kV senere i år 1900.
Gittermastene i stål som i dag er i bruk på luftledningen, ble reist i perioden 1965-1968. De var imidlertid da gjenbruk av master fra Aker Elektrisitetsverks 47 kV-ledning som omkranset Oslo. Denne ledningen ble bygget tidlig på 1920-tallet, hvilket betyr at de mastene som i dag benyttes på Hammerenledningen, er blant de eldste i landet som fortsatt er i drift.
Hammeren kraftverk er i seg selv et viktig kulturminne. Dette er et av landets eldste vannkraftverk, og det første som produserte vannkraft til hovedstaden. Det er også trolig det første arkitekttegnede kraftverket i landet (arkitekt Ingvar O. Hjort). Det over hundre år gamle anlegget er fortsatt i drift, og fremstår i dag som meget godt vedlikeholdt.
Den opprinnelige mottakerstasjonen på Østre Elvebakke, senere kalt Ankertorget, ble i likhet med kraftverket tegnet av arkitekt Ingvar O. Hjort, og oppført i nyromansk stil med fasader i rød tegl tilpasset den nærliggende Jakob kirke (i dag Kulturkirken Jakob). Senere har den blitt bygget på flere ganger, og arkitekter som Hjort, Carl Ferdinand Linthoe, Thorvald Astrup og Christian Astrup har vært involvert i de ulike byggetrinnene. Ankertorget er i dag faset ut som koblings- og transformatorstasjon, og er tatt i bruk som Norsk design- og arkitektursenter (DogA).
Nye Korsvoll transformatorstasjon,som i dag tar i mot kraften fra Hammeren, ble satt i drift i 1955. Bygget er oppført i jernbetong og kledd med tegl, pent utformet av arkitekt Georg Greve.
