Ny digital veileder for organisatoriske sikringstiltak
Fra 1. oktober åpner byggteknisk forskrift (TEK17) for at organisatoriske sikringstiltak i særskilte tilfeller kan brukes for å oppfylle krav til sikkerhet mot flom og enkelte typer skred. NVE publiserer samtidig en ny digital veileder. Den skal hjelpe kommuner, utbyggere og andre fagmiljøer med å vurdere når slike tiltak kan brukes, og hvilke krav som må være oppfylt.
– Målet har vært å ha en god og gjennomarbeidet veileder klar når forskriftsendringen trer i kraft, slik at kommunene raskt kan komme i gang med å vurdere om organisatoriske sikringstiltak kan være aktuelt, sier Brigt Samdal, direktør for skred- og vassdragsavdelingen i NVE.
Veilederen utdyper kravene som gjelder for dokumentasjon, overvåking, varsling, beredskap og ansvar for drift og oppfølging.
Kan brukes ved ny bebyggelse
Organisatoriske sikringstiltak kan gi større fleksibilitet i områder som er utsatt for naturfare. Eksempler på tiltak kan være mobile elementer som monteres ved fare for flom, eller flomporter som lukkes manuelt eller automatisk.
Sikringstiltak med organisatoriske deler er allerede i bruk flere steder i landet. Fram til nå har organisatoriske sikringstiltak bare vært tillatt for sikring av eksisterende bebyggelse.
– Kommunene har lenge ønsket seg større handlingsrom når de skal finne gode løsninger for sikring mot naturfare. Nå får de flere muligheter, men det stilles også strenge krav til løsningene, sier Samdal.
Bakgrunnen for de nye reglene
Endringen kommer etter en helhetlig gjennomgang av kravene til sikkerhet mot naturfarer i TEK17. I arbeidet deltok representanter fra NVE, Direktoratet for byggkvalitet (DiBK) og Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap.
De nye reglene skal gi bedre løsninger i områder der permanente sikringstiltak er svært krevende å etablere, eller kan komme i konflikt med by-, natur-, kultur- eller landskapsverdier.
Hva er organisatoriske sikringstiltak?
Organisatoriske sikringstiltak er sikringstiltak som må aktiveres for å oppnå sin funksjon. De skal i tillegg ha en fysisk og en permanent del. Aktiveringen kan for eksempel bestå i å montere mobile elementer på toppen av en sikring ved fare for flom. Det kan også være å stenge av et område på grunn av fare for snøskred.
Organisatoriske sikringstiltak mot flom og stormflo trenger en permanent del, såkalt basissikring. Den skal være dimensjonert for minst en 50-års flom.
Formålet med et organisatorisk sikringstiltak er å tilby samme grad av sikkerhet som et permanent tiltak ville har gitt, uten ulempene som kan følge med. Som f.eks. redusert tilgang til vannet eller redusert utsikt. Muligheten for bruk av organisatoriske sikringstiltak avhenger stort sett av om og hvordan det kan bli aktivert i tide.
Kontakt
Priska Helene Hiller, senioringeniør
E-post: phh@nve.no
