Etter Stortingets behandling av energimeldingen «Kraft til endring» i 2016, er Samlet plan for vassdrag avviklet som forvaltningsverktøy. Dette vil spare myndigheter og utbyggere for én administrativ prosess i behandlingen av søknader om bygging av vannkraftprosjekter over en viss størrelse.

Avviklingen av Samlet plan må sees i sammenheng med at det generelle kunnskapsgrunnlaget om miljøforholdene i vassdragene er blitt betydelig forbedret siden opprettelsen av planen, blant annet gjennom arbeidet med regionale vannforvaltningsplaner etter vanndirektivet. Kunnskapsgrunnlaget som ble utarbeidet i forbindelse med Samlet plan vil likevel fortsatt komme til nytte i konsesjonsbehandlingen. Med Energimeldingen ble det også vedtatt å utrede et lovforslag som gir konsesjonsmyndigheten adgang til å gi tidlig avslag i større vann- og vindkraftsaker i tilfeller der tiltaket medfører vesentlige negative virkninger for miljø eller annen arealbruk.

Det har frem til nå ikke vært mulig uten videre å søke tillatelse for prosjekter som ble vurdert til å ha høy konfliktgrad, stor lokal motstand eller høye kostnader i Samlet plan. Disse prosjektene blir kalt «kategori II-prosjekter». Avviklingen innebærer at det fra nå av er mulig å søke konsesjon på vanlig måte, også for disse prosjektene, slik at ulempene og fordelene heretter vil bli vurdert i den ordinære konsesjonsbehandlingen.

Fakta om Samlet plan for vassdrag:

  • Ble etablert på 1980-tallet med målsetning om å ha en samlet, nasjonal forvaltning av landets vassdrag.
  • Planen bygde på en metode som innebærer systematisk etterprøvbar sortering av vannkraftprosjekter, basert på konfliktgrad i forhold til ulike brukerinteresser og kraftverksøkonomi,
  • Fremskaffet et omfattende kunnskapsgrunnlag som nå vil være til nytte i konsesjonsbehandlingen av nye vannkraftanlegg.
  • Var stortingsbehandlet gjennom tre stortingsmeldinger i perioden 1984 til 1992 og etter 1993 har det vært administrativ behandling av nye prosjekter.