Samlet plan for vassdrag
Samlet plan for vassdrag ble etablert på 1980-tallet med målsetning om å få til en samlet, nasjonal forvaltning av landets vassdrag. Etter Stortingets behandlingen av stortingsmeldingen om energpolitikken i 2016 er Samlet plan som forvaltningsverktøy avviklet. Planen hadde karakter av en nasjonal rammeplan for forvaltning av vassdrag.
Samlet plan bygde på en metode som innebærer systematisk etterprøvbar sortering av vannkraftprosjekter, basert på konfliktgrad i forhold til ulike brukerinteresser og kraftverksøkonomi. Som ressursbase for vannkraftprosjekter ble Samlet plan bygd opp i perioden fra 1984 til 1993. Planen er stortingsbehandlet gjennom tre stortingsmeldinger: St.meld.nr. 63 (1984-85), St.meld.nr. 53 (1986-87) og St.meld.nr. 60 (1991-92). Gjennom disse behandlingene har Stortinget vurdert aktuelle utbyggingsprosjekter og rangert dem ut fra konflikt og kraftverksøkonomi. Prosjektene har blitt plassert i ulike kategorier, der de billigste og minst konfliktfylte (kategori I) ble gitt mulighet for konsesjonsbehandling, mens de mest konfliktfylte eller kostbare (kategori II) ikke kunne konsesjonsbehandles.
Etter 1993 har det vært en administrativ behandling av nye og videreførte prosjekter i Samlet plan. Miljøverndepartementet delegerte i 1995 ansvaret for den administrative driften av Samlet plan til Direktoratet for naturforvaltning (i dag Miljødirektoratet). Avgjørelser innen Samlet plan ble gjort av Miljødirektoratet i samråd med NVE. Stortinget vedtok i 2005 at vannkraftprosjekter med en planlagt installasjon opp til 10 MW eller med en årsproduksjon opp til 50 GWh ble fritatt for behandling i Samlet plan.
I Meld. St. 25 (2015-2016) (Kraft til endring) fremgår det at Samlet plan som forvaltningsverktøy skal avvikles. Stortinget har ved sin behandling av Innst. 401 S (2015-2016) gitt sin tilslutning til regjeringens forslag. En avvikling av Samlet plan innebærer at alle større vannkraftprosjekter, inkludert kategori II, kan tas opp til konsesjonsbehandling på ordinær måte.
Avviklingen av Samlet plan som forvaltningsverktøy må sees i sammenheng med at det generelle kunnskapsgrunnlaget om miljøforholdene i vassdragene er blitt betydelig forbedret siden opprettelsen av planen, blant annet gjennom arbeidet med regionale vannforvaltningsplaner etter vanndirektivet.
Utredningene om vannkraftprosjekter og konsekvenser ble for hvert prosjekt sammenstilt i vassdragsrapporter.
Relatert informasjon