Forandringer i isen kan få konsekvenser for livet i vannet
Det anerkjente tidsskriftet The Cryosphere har nylig publisert et samarbeid mellom NVE og Universitetet i Oslo, om isdynamikk i over 100 norske innsjøer i perioden 1890-2020. Observasjoner av is i innsjøer er et godt utgangspunkt for å studere klimavariasjoner over en lang tidsperiode. Funnene kan si noe om hvordan livet i vannet vil bli påvirket i framtiden.
De lange tidsseriene har blitt benyttet til å se på hvordan geografiske parametere og innsjøparametere påvirker isgang og islegging, og hvordan disse isparameterene endres over tid. Analysene avdekket stabilt tidspunkt for islegging og isgang i 30-årsperiodene fra 1901-1990. I perioden 1991-2020 har det imidlertid skjedde signifikante endringer (se figur). Islegging er forsinket i gjennomsnitt med 6 døgn pr 10-år og isgang er fremskyndet i gjennomsnitt med 2 døgn per 10-år. Lengden på den isfrie perioden er utvidet 7 døgn pr 10-år.
Oversikt over tidsperiodene der det har skjedd signifikante endringer mellom 1991 og 2020.
Endringer i isgang og islegging vil få konsekvenser for livet i vannet.
Endringer i isgang og islegging har antakelig størst betydning for akvatiske organismer i kystnære vann og i østlige områder i Sør-Norge. Dersom disse endringene fortsetter, kan det få biologiske effekter. Arter som er avhengig av regelmessig islegging vil bli erstattet av arter med fleksibilitet i livshistorien. Dette vil spesielt være vannlevende insekter. For fisk vil endringen være positiv for mer varmekrevende arter, mens kaldtvannsarter som for eksempel røye kan tenkes å få det vanskeligere.
Artikkelen kan lastes ned her.
Kart over Norge med oversikt over de 101 innsjøene som er med i analysen
