Vann og vassdrag
Energi
Naturfare
Arealplanlegging
Kart
Konsesjon
Om NVE
Publisert 29.10.2020 , sist oppdatert 18.06.2021

Spørsmål og svar

Her finner du svar på noen av spørsmålene du kanskje har i forbindelse med Langsiktig kraftmarkedsanalyse 2020.

Hva er NVEs langsiktige kraftmarkedsanalyse? 

NVEs langsiktige kraftmarkedsanalyse beskriver utviklingen av kraftmarkedet i Norden og Europa for øvrig mot 2040. Analysen skal gi kunnskap om hvordan det norske kraftsystemet kan påvirkes av ulike utviklingstrekk, og gi et mulig utfallsrom for kraftpriser frem mot 2040 under ulike forutsetninger.   


Hvorfor lager NVE langsiktige kraftmarkedsanalyser? 

NVE skal forstå den langsiktige utviklingen i energi- og kraftbalansen i Norge, levere gode og oppdaterte analyser av energi- og kraftsystemet, og ha kunnskap som både direkte og indirekte styrker gjennomføringen av NVEs forvaltningsoppgaver.  

 

Hvor treffsikre er analysene? 

Denne typen analyser er beheftet med stor usikkerhet. Vi ser mot 2040, og utover analyseperioden øker usikkerheten langs mange dimensjoner. Hvilke teknologier vil vinne frem? Hvordan vil norsk, nordisk og europeisk politikk utvikle seg? Hvem kommer til å ønske og bruke strøm, og til hva? Vi forholder oss til denne typen usikkerhet ved å bruke kraftsystemmodeller som tar for seg de fundamentale fysiske og økonomiske sammenhengene kraftsystemet og kraftmarkedet er bygget opp på. I dette er vi gjerne mer opptatt av utfallsrom og sannsynlig retning enn absolutte tall. Vi ser eksempelvis et stort utfallsrom på norsk kraftpris, og bruker dette utfallsrommet videre i våre forvaltningsoppgaver.  

 

Hva er nytt i årets analyse? 

Sammenliknet med i fjor har vi økt CO2-prisen noe. Dette gir isolert sett høyere kraftpriser i alle europeiske land. Samtidig ser vi, som et resultat av et ønske om å kutte klimagassutslipp, en stadig raskere utskiftning av fossil kraftproduksjon med fornybar kraftproduksjon fra sol og vind og et økt kraftforbruk som følge av elektrifisering i flere land, både i Norden og Europa. I Norge ser vi økt strømforbruk til transport og i petroleumsnæringen. I Sverige er hastigheten på vindkraftutbygging raskere enn vi antok i fjor. Som en konsekvens ser vi også et stadig økende behov for fleksibilitet når regulerbare kraftverk erstattes med væravhengig kraftproduksjon. Vi antar at det investeres i flere batterier i kraftsystemet enn tidligere antatt. Strømforbruk til hydrogenproduksjon blir også stadig mer realistisk i stor skala ettersom det bygges ut mye vind- og solkraft, og strømprisene i perioder blir svært lave. 

 

Hva kan føre til betydelige endringer fram til neste års analyse? 

Klimapolitikken som til enhver tid føres, er en viktig driver for endringer i kraftsystemet. Mer ambisiøse klimamål kan føre med seg at bruk av fossile energibærere blir dyrere, som igjen kan føre med seg økt bruk av strøm som energibærer og mindre produksjon av strøm fra energikilder som kull og gass. Dette kan igjen føre med seg at nye aktører etablerer seg og får innvirkning på hvordan kraftsystemet og kraftmarkedet vil se ut fram i tid. Vi ser private, nasjonale og felleseuropeiske initiativ og mål for hydrogen som energibærer. Hydrogen har potensiale til å bli en nøkkel i overgangen mot nullutslippssamfunnet, men usikkerheten er stor. Vi ser også stadige målsetninger om økte ambisjoner om utslippskutt, både i EU og i enkeltland. Hvordan disse målsetningene vil formes til politikk kan ha stor betydning for hvordan kraftsystemet vil utvikle seg i årene fremover. 

 

Hva blir kraftprisen i 2040? 

I årets analyse har vi fremskrevet kraftprisene i perioden 2022 til 2040, under gitte forutsetninger om utviklingen i forbruk og produksjon av kraft. I vår basisbane øker kraftprisen i Norge fra 38 øre/kWh i 2022 til 41 øre/kWh 2040. Samtidig forholder vi oss til et utfallsrom, som spennes ut av usikkerhet i CO2- og brenselspriser. Avhengig av hva det koster å produsere strøm fra fossile energikilder i Europa, kan norsk kraftpris endres til henholdsvis 25 og 48 øre/kWh i 2040 i gjennomsnitt, når vi legger høy og lav bane for CO2- og brenselspriser til grunn.  

 

Dere skriver i sammendraget at brenselspriser og CO2-priser påvirker prisnivået i Norge. Hvorfor har dette betydning når vi i Norge nesten utelukkende har vannkraft og vindkraft? 

Norge er en del av et fullintegrert nordisk kraftmarked og et stadig mer integrert europeisk kraftmarked. Mulighet for handel over landegrenser fører til at kraftprisen i naboland påvirker norsk kraftpris. Kull- og gasskraft finnes det en del av i noen av våre naboland. Da en del av disse kraftverkene er tilrettelagt for fleksibel bruk er det gjerne kull- og eller gasskraft som bidrar til å skape balanse mellom forbruk og produksjon, og med det er med på å sette kraftprisen i disse landene. Økte priser i det europeiske klimakvotesystemet øker kostnadene for kull og gasskraft, og fører også til høyere kraftpriser i Norge. Ettersom andelen fossil kraftproduksjon forventes å falle i Europa forventer vi at denne effekten avtar mot 2040.  

 

Hvorfor er det viktig for Norge å være tilknyttet Europa? 

Norsk kraftproduksjon består så å si utelukkende av vannkraft og vindkraft. For å være sikker på tilstrekkelig energiforsyning også i år med lite vind og nedbør er det nødvendig å sørge for mulighet for import fra land som produserer strøm fra andre kilder enn det vi gjør.  

 

Hvor mye strøm vil vi selge til utlandet i fremtiden? 

Vi forventer en kraftbalanse på over 10 TWh i et normalår gjennom hele analyseperioden. Det vil si at Norge i et gjennomsnittsår vil eksportere relativt mye kraft ut av landet. Vi mener det er viktig å planlegge for å ha kraftoverskudd i et gjennomsnittsår ettersom vårt kraftsystem er så avhengig av vær og vind for strømproduksjon. Vi skal ha nok energi tilgjengelig også i de kalde og tørre årene. Vi vet av historien at norsk strømproduksjon kan variere kraftig fra år til år, og da er det viktig å innrette kraftsystemet slik at en også i år med lav nasjonal strømproduksjon har tilstrekkelig tilgang på strøm. I et norsk kraftsystem uten tilknytning til naboland ville vi hatt behov for langt flere kraftverk enn det vi har i dag for å sikre tilgang på strøm i tørre år, alternativ måtte vi bygget ut andre typer kraftverk. 

 

Trenger Norge mer kraftproduksjon? 

Vi forventer et norsk kraftoverskudd i årene fremover. Samtidig ser vi at potensialet for økt kraftforbruk er stort. Økte ambisjoner for kutt av klimagasser kan føre til økt elektrifisering. Aktører som planlegger for datasentre, batterifabrikker og hydrogenproduksjon ser på Norge som et aktuelt etableringsland. Nye næringer og økt strømforbruk i etablerte næringer gjør det relevant å tilrettelegge for muligheten for å også etablere ny kraftproduksjon.  

 

Hva er potensialet for opprusting og utvidelse av norske vannkraftverk? 

I debatten om potensialet for oppgradering og utvidelse av vannkraft i Norge verserer det mange tall. For å bidra til å rydde i tall og begreper laget vi ett oppdatert faktaark i oktober 2020.  I dette faktaarket anslo vi at det teknisk-økonomiske potensialet for opprusting og utvidelse er på 7,6 TWh. Av dette har vi lagt til grunn at 4 TWh kan bli realisert mellom 2020 og 2040. Det er på nivå med utviklingen vi har hatt de siste 20 årene. 

 

Hvor mye vindkraft kan det komme i Norge fremover? 

Vindkraft er gjenstand for betydelig politisk debatt for tiden. Det er av den grunn vanskelig å se for seg at det vil bygges mye ny vindkraft i Norge de nærmeste årene utover det som allerede er under bygging. I sommer la regjeringen frem en stortingsmelding med en rekke forslag til endringer i konsesjonsbehandlingen av vindkraft på land. Denne ligger for tiden til komitébehandling, og vil etter planen behandles i Stortinget innen utgangen av året. Norge har svært gode vindressurser både på land og til havs, og en kan se for seg en del ny utbygging av vindkraft fra 2030 og utover, gitt politisk vilje til det. 

 

Kan det komme offshore vindkraft i Norge? 

Ja. I sommer åpnet regjeringen opp to havområder for havenergiutbygging. Meldinger for prosjekter i disse områdene kan sendes til myndighetsbehandling tidligst i januar 2021. Vi vet ennå ikke hvor stor interessen for dette vil være i Norge. Det tar tid fra et prosjekt er meldt til det står ferdig bygget, så vi forventer eventuell havvind først etter 2030.