Kommuneplan

Planlegg bygge- og anleggstiltak i god avstand fra store vassdrag, minimum 50-100 meter, men større avstand kan være nødvendig. For mindre vassdrag (nedbørsfelt < 20 km gjelder minimum 20 m avstand). Bruk tilgjengelig kartinformasjon, f.eks. i NVE Atlas eller den kartbaserte veilederen, samt NVEs retningslinjer som hjelp til å vurdere potensiell flomfare. Vurder terreng og høydeforskjeller. 

Se NVEs retningslinjer 2/2011 Flaum og skredfare i arealplanar for utdypende informasjon.

Se NVEs veileder 3/2022 Sikkerhet mot flom for utdypende informasjon.

Anbefalt virkemiddelbruk:
Styre arealbruken ved valg av arealformål, slik at en unngår å åpne for nye byggetiltak i områder der det er fare for flom- og erosjonsfare. Bruk hensynssoner i områder som kan være flomutsatte og gi planbestemmelser som sørger for at sikkerhet mot flomfare blir ivaretatt eller blir utredet mer detaljert på senere plannivå. 

Grunnlag for innsigelse fra NVE:
Mangelfullt vurderingsgrunnlag:  Områder langs vassdrag er lagt ut til arealformål som åpner for utbygging, uten at potensiell flom- og erosjonsfare fra vassdrag er tilstrekkelig vurdert eller beskrevet i planbeskrivelse, KU eller ROS-analyse. 
 
Konflikt med nasjonale og vesentlige regionale interesser:  Kommuneplanen åpner for ny utbygging eller fortetting i områder som kan være flomutsatt uten at tilstrekkelig sikkerhet er ivaretatt gjennom arealformål, hensynssoner og/eller bestemmelser, herunder krav om fareutredninger på senere plannivå

Kommuneplanens arealdel kan ivareta en god håndtering av overvann, da det er her på overordnet nivå at farer og behov for overvannstiltak kan sees i et helhetlig perspektiv. Arealdelen bør med utgangspunkt i de naturlige vannveiene, planlegge store nok sammenhengende areal til trygge flomveger frem til en resipient med tilstrekkelig kapasitet. Vi viser til kap 4.4 Kommuneplannivået og kap 5 om kartlegging og utredning i NVE Veileder 4/2022: Rettleiar for handtering av overvatn i arealplanar : korleis ta omsyn til vassmengder? Se også den kartbaserte veilederen med blant annet en veiledningspakke for beregning av dreneringslinjer (fane 3 sikkerhet mot overvannsskade) 

Anbefalt virkemiddelbruk

Kommunen må ta stilling til tilstrekkelig sikkerhet mot fare og skade fra overvann, se kapittel 4.1.2 i NVE Veileder 4/2022: Rettleiar for handtering av overvatn i arealplanar : korleis ta omsyn til vassmengder? og NVE Veileder 2/2023:Kartlegging av fare fra overvann

Styr arealbruken slik at:

• det ikke planlegges nye byggverk i områder der det er potensiell fare for skade fra overvann og/eller erosjon. Ha oppmerksomhet på flomveiene.
   
• det nye byggverket ikke fører til økt skade fra overvann ovenfor eller nedenfor byggverket

Det er viktig at arealdelen har gode generelle bestemmelser om overvannshåndtering. På kommuneplannivået er det særlig aktuelt å sette krav om dokumentasjon av reell fare i reguleringsplaner og sikre at naturbaserte løsninger for håndtering av overvann blir prioriterte, jf. SPR for klimatilpasning, kap. 4.3.

Tabell 4-5 i NVEs veileder gir en oversikt over hjemler i pbl som er relevante for overvann i arealdelen av kommuneplanen sortert etter arealformål, formål fastsatt med linjer, hensynssoner, generelle bestemmelser og bestemmelser til arealformål. Vi viser ellers til eksempel på generelle bestemmelser i Kommunal- og distriksdepartementets veileder til arealdelen av kommuneplanen, kap. 4.7.3, s. 164, og til Miljødirektoratets veileder om hvordan håndtere overvann, steg 6 om gjennomføring av tiltak i plan.

I områder med løsmasser under marin grense må potensiell kvikkleireskredfare vurderes. Bruk tilgjengelig kartinformasjon, f.eks. i  NVE Atlas eller den kartbaserte veilederen, samt NVEs retningslinjer til å gjøre vurderinger av potensiell kvikkleireskredfare. Potensiell fare for kvikkleireskred kan avgrenses på følgende måte, med økende grad av presisjon:

• Alle områder under marin grense

• Områder med marine avsetninger

• Områder med marine avsetninger med terreng som kan gi fare for områdeskred

Se NVEs veileder 1/2019 Sikkerhet mot kvikkleireskred for utdypende informasjon.

En kan også velge å få utført en faresoneavgrensning, på grunnlag av terrenganalyser og grunnundersøkelser utført av geoteknisk fagkyndig. En vil da ha kunnskap detaljert nok til bruk også på reguleringsplannivå. 

Anbefalt virkemiddelbruk:
Styr ny utbygging til områder uten potensiell kvikkleireskredfare gjennom valg av arealformål. Bruk hensynssoner til å avmerke kjente kvikkleiresoner, med bestemmelser som sikrer at skredfaren utredes og ivaretas tilstrekkelig på ev. senere plannivå. Bruk generelle bestemmelser med krav til nærmere utredning av faren for øvrige områder under marin grense.

Grunnlag for innsigelse fra NVE:
Mangelfullt vurderingsgrunnlag:  Områder under marin grense er lagt ut til arealformål som åpner for utbygging, uten at potensiell kvikkleireskredfare er tilstrekkelig vurdert eller beskrevet i planbeskrivelse, KU eller ROS-analyse. 
 
Konflikt med nasjonale og vesentlige regionale interesser:  Kommuneplanen åpner for ny utbygging eller fortetting i kjente kvikkleiresoner eller områder under marin grense uten at tilstrekkelig sikkerhet er ivaretatt gjennom arealformål, hensynssoner og/eller bestemmelser. Herunder krav om fareutredninger på senere plannivå for potensielle fareområde for kvikkleireskred.

I områder i og ved bratt terreng må potensiell fare for skred vurderes. Bruk tilgjengelig kartinformasjon, f.eks. i  NVE Atlas eller den kartbaserte veilederen, samt NVEs veileder  Sikkerhet mot skred i bratt terreng til å gjøre vurderinger av potensiell skredfare (aktsomhetsområder). Det kan utarbeides felles hensynssone for snøskred, steinsprang, jord- og flomskred, hvor skredtypen med størst utstrekning vil være dimensjonerende.

Aktsomhetskart snøskred er et nasjonalt dekkende kart som viser potensielle løsneområder og utløpsområder for snøskred på oversiktsnivå. Kartene er utarbeidet med ny og bedre modellering, som tar hensyn til klimatiske forhold og effekt av skog. Aktsomhetskart for snøskred må brukes sammen med aktsomhetskart for steinsprang og jord- og flomskred, samt tidligere skredhendelser for å få full oversikt over mulig skredfare. Se mer informasjon i NVEs kartbaserte veileder for kommuneplan og på nettsida om kartet. 

For tiltak som faller inn under TEK17 § 7-3 1. ledd, må skredfaren alltid vurderes/dokumenteres. 

Skredfare knyttet til store fjellskred med flodbølge som mulig følge, må vurderes for de nasjonalt utpekte objektene som krever oppfølging i arealplaner, jf. NVE-rapport 77/2016. 

Se NVEs retningslinjer 2/2011 Flaum og skredfare i arealplanar og NVEs veileder Sikkerhet mot skred i bratt terreng for utdypende informasjon.

Anbefalt virkemiddelbruk:
Styr ny utbygging til områder uten potensiell skredfare gjennom valg av arealformål. Avmerk hensynssoner for aktsomhetsområder der planen likevel åpner for nye byggetiltak, med bestemmelser som sikrer at skredfaren utredes og ivaretas tilstrekkelig på senere plannivå. 

Grunnlag for innsigelse fra NVE:
Mangelfullt vurderingsgrunnlag:  Potensiell skredfare er ikke tilstrekkelig vurdert eller beskrevet i planbeskrivelse, KU eller ROS-analyse for områder lagt ut til arealformål som åpner for utbygging eller fortetting.  
 
Konflikt med nasjonale og vesentlige regionale interesser: Kommuneplanen åpner for ny utbygging eller fortetting i områder som kan være skredutsatt uten at tilstrekkelig sikkerhet er ivaretatt gjennom arealformål, hensynsoner og/eller bestemmelser, herunder krav om fareutredninger på senere plannivå.

Tiltak i eller i nærheten av vassdraget må utføres i henhold til vannressursloven. Det enkelte tiltaket må ta hensyn til allmenne interesser i vassdrag og grunnvann, jf. vannressursloven § 5 om aktsomhetsplikt, §7 om forbud mot å forhindre vannets løp i vassdrag, § 8 om konsesjonsplikt, § 10 om alminnelig lavvannføring og § 11 om bevaring av kantvegetasjon.

Grunnvann er også underlagt vannressursloven. Med grunnvann menes vann i den mettede sone i grunnen. Særskilte bestemmelser for grunnvann finnes i vannressursloven kapittel 8, vrl § 44 og § 45.

Planlegg med hensyn til sikkerhet, natur- og kulturmiljø, friluftsliv, landskap og andre allmenne interesser i vassdrag. Gi vassdraget plass og unngå unødige vassdragsinngrep. Vurder om planen åpner for tiltak som må behandles etter vrl. Eksempelvis må uttak av vann og omlegging eller lukking av vassdrag som hovedregel vurderes etter vrl, dersom tiltaket kan være til nevneverdig skade eller ulempe for allmenne interesser. 

For mer informasjon, se NVEs veileder 1/2021 Veileder til vannressursloven og NVEs behandling av vassdrags- og grunnvannstiltak.

Anbefalt virkemiddelbruk: 
Styr arealbruken gjennom valg av arealformål, slik at en unngår å åpne for nye byggetiltak for tett på vassdraget. Vurder byggeforbudssoner for å sikre allmenne interesser. Gi generell bestemmelse om forbud mot bekkelukking. Still krav om reguleringsplan hvis byggetiltak kan komme i konflikt med vassdragshensyn. 

Grunnlag for innsigelse fra NVE:
Manglende vurderingsgrunnlag: Manglende vurdering av forbud mot tiltak i områder langs vassdrag som har betydning for natur-, kulturmiljø- og friluftsinteresser. 
Det legges til rette for tiltak i vassdrag eller grunnvann av et visst omfang, men planen har mangelfull beskrivelse eller vurdering av konsekvenser for miljø, allmenne interesser, sikkerhet og vassdragsteknikk i planbeskrivelse, konsekvensutredning, ROS-analyse eller etter bestemmelser i vrl. 
 
Konflikt med nasjonale og vesentlige regionale interesser: Inngrep i vassdrag av et visst omfang, uten betydelig samfunnsnytte og uten krav om reguleringsplan i bestemmelser til kommuneplanens arealdel. Manglende planbestemmelse eller annen avklaring i forhold til tiltak som krever konsesjon etter vannressursloven. 

For vernede vassdrag må det tas hensyn til 1) vannressursloven kapittel 5 om vernede vassdrag, 2) gjeldende verneplan for det aktuelle vassdraget og 3) rikspolitiske retningslinjer for vernede vassdrag. Vernet gjelder også mindre sidevassdrag.

Tydeliggjør i planen/beskrivelsen at den berører vassdrag som er vernet. Vurder verneverdier konkret og behovet for differensiert forvaltning etter forskrift om rikspolitiske retningslinjer for vernede vassdrag.

Anbefalt virkemiddelbruk:
Forvaltning etter forskrift om rikspolitiske retningslinjer for verna vassdrag kan fastsettes i bestemmelser og/eller vises som hensynsone.

Grunnlag for innsigelse fra NVE:
Mangelfullt vurderingsgrunnlag: Manglende beskrivelse og vurdering av konsekvenser når kommuneplanens arealdel åpner for nye byggetiltak som kan svekke verneformål og forringe miljøverdier i vassdraget.

Konflikt med nasjonale og vesentlige regionale interesser: Nye bygge- og anleggstiltak som deler opp sammenhengende, uberørte områder i 100-meter beltet, og som i betydelig grad svekker verneformål og forringer miljøverdier i vassdraget. 

Ta nødvendig hensyn til eksisterende og vedtatte anlegg for overføring og produksjon av elektrisk energi. Bruk NVE Atlas eller den kartbaserte veilederen for oversikt over større anlegg og ta kontakt med konsesjonærer i kommunen. 
  
Anbefalt virkemiddelbruk:
Eksisterende og vedtatte større høyspenningsanlegg og transformatorstasjoner (sentral og regionalnettet) skal avsettes som hensynssoner med tilstrekkelige bestemmelser/retningslinjer. For luftledninger kan spenningsnivået fremgå av plankartet. For jordkabler er spenningsnivået på kabelen definert som sensitiv informasjon som ikke skal fremgå av plankartet. Mindre kraftledningsanlegg kan avsettes som Samferdselsanlegg og teknisk infrastruktur, med underformål Traseer for teknisk infrastruktur. Vannkraftverk bør avsettes som arealformål Bebyggelse og anlegg, med underformål Andre typer anlegg - Energianlegg. Reguleringsmagasin bør markeres i plankartet som hensynssone/område som er båndlagt etter vassdragslovgivningen (uten tidsavgrensning), med formål Reguleringsmagasin.

Ved bygging nær kraftledninger må en ta hensyn til gjeldende byggeforbudssone etter regelverket til Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap. Det er ingen krav til en gitt minimumsavstand av hensyn til magnetiske felt, se informasjon fra Statens strålevern: Bebyggelse nær høyspentanlegg (PDF).

Kommunal- og moderniseringsdepartementet har laget en veileder om kommuneplanens arealdel. Hensynssoner og kraftledninger er omtalt på side 104.

Grunnlag for innsigelse fra NVE:
Mangelfullt vurderingsgrunnlag: Manglende beskrivelse og vurdering av eksisterende og meldte/varslede fremtidige energiproduksjons- eller overføringsanlegg etter energi- og vassdragslovgivningen. 
 
Konflikt med nasjonale og vesentlige regionale interesser: Eksisterende og meldte/varslede fremtidige energiproduksjons- eller overføringsanlegg etter energi- og vassdragslovgivningen er ikke tatt hensyn til i planen. Bestemmelser i kommuneplanens arealdel, for eksempel om rekkefølge av tiltak, som vil være til hinder for fremdrift og bygging av større kraftledningsanlegg og transformatorstasjoner.

Etablering av nye energianlegg og plan- og bygningsloven:
Etablering av nye energianlegg – Forholdet til plan- og bygningsloven - NVE

Retningslinjer 2/2011 Flaum- og skredfare i arealplanar

Veileder 2/2017 Nasjonale og vesentlige regionale interesser innen NVEs saksområder i arealplanlegging

Veileder 1/2019 Sikkerhet mot kvikkleireskred. Hvordan små inngrep (tiltakskategori K0) i områder med kvikkleire kan gjennomføres slik at faren for skred ikke økes beskrives i vedlegg 2. 

Veileder 2020 Sikkerhet mot skred i bratt terreng

Veileder 2024 Sikkerhet mot fjellskred

Veileder 3/2022 Sikkerhet mot flom

Veileder 3/2015 Flaumfare langs bekker

Veileder 4/2022 Håndtering av overvann i arealplaner

Eksempelsamling for overvannstiltak - supplerer Veileder 4/2022

Faktaark 4/2022 Overvatn i arealplanar - korleis ta omsyn til vassmengder?

Faktaark 4/2022 Overvann i arealplaner - hvordan ta hensyn til vannmengder?​

Veileder 2/2023 Kartlegging av fare fra overvann

Veileder 1/2021 Veileder til vannressursloven og NVEs behandling av vassdrags- og grunnvannstiltak

Veileder 2/2019 Kantvegetasjon langs vassdrag

Faktaark 2-13 Identifisering av skredvifter

Faktaark 7-18 Hvordan ta hensyn til klimaendringer i arealplanleggingen

Klimaprofiler for fylker (Norsk klimaservicesenter)

Skogsveger og skredfare (Veileder 2011)

Skog som vern mot skred - juridisk betenkning (Naturfareforum-rapport 100/2018)

Aktsomhets- og faresonekart for flom og skred (Temaside)

Verneplan for vassdrag (Temaside)

Rapportmal – Vurdering av potensiell skredfare i bratt terreng (Nedlastningslenke)

Nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging 2019-2023 (Kommunal- og moderniseringsdepartementet, regjeringen.no)

Byggteknisk forskrift (TEK17) med veiledning (Direktoratet for byggkvalitet, dibk.no)

Byggesaksforskriften (SAK10) med veiledning (Direktoratet for byggkvalitet, dibk.no)

Utbygging i fareområder (Direktoratet for byggkvalitet, dibk.no)

Rundskriv H-5/18 Samfunnssikkerhet i planlegging og byggesaksbehandling (Kommunal- og moderniseringsdepartementet, regjeringen.no)

Samfunnssikkerhet i kommunenes arealplanlegging (Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap, dsb.no)

Statlige planretningslinjer for klima- og energiplanlegging og klimatilpasning (Kommunal- og moderniseringsdepartementet, lovdata.no)

Veiledning til statlige planretningslinjer for klimatilpasning (Miljødirektoratet, miljodirektoratet.no)

Rikspolitiske retningslinjer for vernede vassdrag (Kommunal- og moderniseringsdepartementet, lovdata.no)

Rundskriv H-2/14 Retningslinjer for innsigelse i plansaker etter plan- og bygningsloven (Kommunal- og moderniseringsdepartementet, regjeringen.no)

Plan- og bygningsloven (lovdata.no)

Vannressursloven (lovdata.no)