Historikk
Aktieselskabet Tyssefaldene ble konstituert 20. april 1906. Den norske ingeniøren og entreprenøren Sam Eyde var initiativtaker. Med internasjonale kapitalinteresser i ryggen var formålet å utnytte vannkraften i Tyssovassdraget i Hardanger. Vassdraget har sitt utløp i den dype og isfrie Sørfjorden. Med høye fall og gode magasineringsmuligheter hadde vassdraget et stort kraftpotensiale. Sam Eyde ble selskapets første generaldirektør. De viktigste kraftkundene var de britiskeide karbid- og cyanamidfabrikkene i Odda. Karbid var et viktig produkt i seg selv, brukt til blant annet belysning. Karbiden ble også brukt til å produsere cyanamid, som var en nitrogengjødsel eller kunne brukes videre i kjemisk industri.
Første byggetrinn for Tysso I ble utført i perioden 1906–08. Kraftverket ble således satt i drift med de seks første aggregatene etter en byggeperiode på bare halvannet år. Året etter kom ytterligere et aggregat på plass. Arbeidene fortsatte nesten kontinuerlig til 1918. Da hadde kraftverket i alt 15 aggregater. Det siste av disse ble tatt ut av drift etter kort tid. Dammen ved Ringedalsvatnet ble også ferdig i 1918 og var den gang Norges største dam.
Arbeidsstyrken var på omtrent 500 mann i den første anleggsperioden. Det var mye for en liten plass som Tyssedal, der det bodde 30–40 personer før utbyggingen startet. Det ble nå bygd boliger for arbeidere og funksjonærer, direktørbolig, skole og forsamlingshus. 4. mai 1908 ble karbidfabrikken satt i drift med strøm fra det nye kraftverket. Kraftverket produserte 25 Hz (perioder per sekund).
De to fabrikkene ble i 1924 til Odda Smelteverk AS. Flere fabrikker ble bygd i området, og dermed gikk kraftleveransene etter hvert til Det Norske Nitridaktieselskab Aluminium (DNN Aluminium, 1916) og Det Norske Zinkkompanie (1924). Sørfjorden var transportåre. Råstoffene ble fraktet til Odda, og de ferdige produktene transportert til forbrukerne rundt om i verden.
Ragnvald Blakstad etterfulgte Sam Eyde som generaldirektør i 1910. Blakstad utarbeidet forslag om kraftoverføring fra Tyssovassdraget til Østlandet. Dette var flere tiår før Norge fikk et kraftnett som muliggjorde overføring over lange strekninger.
Skjeggedal kraftverk like nedenfor Ringedalsdammen kom i drift i 1938 og utnyttet fallet fra Ringedalsvatnet til Vetlevatnet. Mågeli kraftverk i sidevassdraget mot Vetlevatnet kom i drift i 1956. Da Tysso II ble satt i drift i 1967 gikk Odda over til 50 Hz, etter sigende som det siste stedet i Norge. I 1980 stod Oksla kraftanlegg ferdig. Kraftverket utnytter fallet som Tysso I og Skjeggedal til sammen hadde gjort. Tysso I ble tatt helt ut av drift i 1989.
I mai 2000 ble Tysso I fredet. Etter fredningsvedtaket er det gjennomført en omfattende restaurering av kraftverket. Ved den offisielle åpningen av det restaurerte kraftverket i mai 2005 ble de to småkraftverkene Nedre Bersåvatn og Øvre Bersåvatn offisielt åpnet. Kraftverkene utnytter tidligere reguleringer i Mågelivassdraget. Den siste produksjonen ved Odda Smelteverk skjedde i 2002. Den endelige avgjørelsen om nedleggelse kom i 2003.
Tysso I er en del av Landsverneplanen for Statkraft (2020).