Begrunnelse

Mange viktige trekk fra en relativt sen epoke i norsk kraftutbygging er representert ved Svartisen kraftverk. Her nevnes krevende topografi, tøft vær, omfattende fjellsprengning, fullprofilboring, subglasialt inntak og et stort antall bekkeinntak. Et større sandfang/steinkammer med sedimenttransport, lange overføringstunneler, lengre vertikal sjakt i tilløpssystemet, komplisert svingesystem, store Francis-turbiner for høyt fall og store generatorer. Dessuten et stort magasin, store fyllingsdammer med tetning av asfaltbetong og pietetsfull landskapsbehandling. Selv med så mange vektige momenter kan man så absolutt stå inne for at man spesielt skal merke seg det totale konseptet.

Kraftverket dokumenterer en stor vannkraftutbygging på slutten av 1900-tallet. Noen av løsningene er tradisjonelle og er resultatet av en lang teknologisk utvikling. Som for andre kraftutbygginger er det blitt særegne løsninger for utbyggingens mer spesielle karakter. Nye løsninger og tilpasninger avhenger både av forholdene på stedet og av menneskene som prosjekterer og utfører utbyggingene. Men alt er grunnlagt gjennom lange norske tradisjoner innen faget. I denne tradisjonen inngår også kreativitet og lysten til å prøve nye løsninger og metoder. Slik har det også vært for Svartisen kraftverk.

Svartisen kraftverk er både representativt og særegent. Her dokumenteres mange av de teknologiske mulighetene i norsk kraftutbygging på slutten av det tjuende århundre. Det kan også pekes på kontinuiteten. Glomfjord kraftverk fra 1920, med en monumental kraftstasjon og en imponerende rørgate, samt senere utvidelser, ligger like i nærheten. Begge kraftverk har avansert teknologi fra sine respektive tidsperioder. De representerer en lang og spennende teknisk utvikling, anleggsdrift, anleggsliv og en lang og solid erfaring med drift av vannkraftverk.