Begrunnelse
Utviklingen av vertikalakslede, enhjulede Francis-turbiner var grunnleggende for oppbyggingen av norsk kompetanse på Francis-turbiner for lave fall. Samarbeidet mellom vannkraftlaboratoriet på NTH (nå NTNU) og norske turbinleverandører har fortsatt og har utvilsomt vært viktig for norsk turbinkompetanse og landets internasjonale anseelse på dette området. Det spesielle med turbinene til Solbergfoss er bruken av betongtrommer og en moderne måte å angripe konstruksjonen av løpehjulet på. Dammen med flomavledningsarrangement og kraftstasjonen er mektige byggverk fra en tidlig epoke innen norsk kraftutbygging.
Bygget var en anleggs- og bygningsteknisk utfordring og regnes som ingeniørkunst. Maskinhallen er typisk for de store kraftstasjonene fra den tiden, med mange aggregater. Brettet må nevnes, hvorfra overvåkingen av maskinene fant sted – en etasje opp fra maskinsalen.
Det omtrent 60 år yngre Solbergfoss II har én Kaplan-turbin, som er en senere tids turbintype for lave fall og store vannmengder. Denne Kaplan-turbinen har like stor ytelse som de tretten eldre Francis-turbinene til sammen, og er levert av svenske KaMeWa. Med den gamle kraftstasjonen i dagen og den nye i fjell vises utbygginger fra to epoker.
Utbyggingen førte til at et stort område langs Glomma ble satt under vann. I dag er dette imidlertid et naturskjønt landskap. Etter den siste utbyggingen ble anlegget tildelt en pris for god miljøpleie. Samtidig med installasjonen av den nye luken i dammen i 1999 ble området på vestsiden av elva tilrettelagt for publikum.