Teknisk utførelse

Kraftverket nytter fallet i Skogfoss samt noen stryk mellom Langvatnet og Skogvatnet ovenfor fossen. Fallhøyden er 19,7 meter. Turbinene har til sammen en slukeevne på omtrent 260 m³/s.

Kraftverkets hoveddeler er dammen med flomavledning, inntak, vannveier og kraftstasjon med permanentutstyr. Hovedmagasinet er i Enare sjø, med et magasinvolum på 2 584 mill. m³. I Norge er det kun to kraftverksmagasiner som er større (Svartisen kraftverk og Ulla-Førre-utbyggingen). Enare ligger imidlertid i et svært lavt terreng, og det er derfor mange norske kraftverksmagasiner som har større innhold av energi. Kraftverket karakteriseres som et elvekraftverk. Formålet med oppdemningen er å gi fallhøyde og stabile inntaksforhold.

Det er to dammer ved inntaksmagasinet. Hoveddammen fra 1964 ligger på toppen av Skogfoss. Den er 380 meter lang og 15 meter høy, og ligger dels på norsk og dels på russisk grunn. Det er en platedam i betong flankert av en jorddam med betongkjerne. I dammen er det bunnløp med to luker og tre segmentluker på 5 x 12 meter for flomavledning. Lukene har elektrisk oppvarming for å hindre at de skal fryse fast. Dammen er dimensjonert for et stort istrykk i tillegg til vanntrykket. Det er bygd en sperredam for å stenge sideløpet Mennika.

Denne dammen ligger i på den russiske siden, omtrent to kilometer fra grensen. Fra inntaksmagasinet er det kanal fram til kraftstasjonen, hvorfra det er utløpskanal til elva. Kanalene har en lengde på bortimot én kilometer til sammen. Kraftstasjonen og kanalene ligger på norsk side.

Kraftstasjonsbygningen i tre etasjer er delvis sprengt ned i fjellet for plassering av turbinene. Ellers inneholder bygningen maskinhall, rom for instrumentering etc. Det ble satt inn et nytt kontrollanlegg i 2004. I kraftstasjonen er det to vertikale aggregater. Kaplan-turbinene har en maksimal ytelse på 25 MW hver og ble levert av svenske KMW. Generatorene på 30 MVA ble fabrikkert av Siemens og transformatorene av Per Kure.