Teknisk utførelse

Slukeevnen i den gamle stasjonen var 30 m³/s, tilsvarende som i den nye stasjonen. Kraftverkets hoveddeler er magasiner, dammer med flomavledning, inntak, vannveier og kraftstasjon*med permanentutstyr. Utbyggingen har et stort reguleringsområde med mange magasiner. Magasinvolumet på 20 mill. m³ er etablert ved oppdemning. Dammen var ferdig i 1934 og var Norges første ettspenns hvelvdam med spenn mellom to platedammer og ikke mot fjellsider. Hvelvdammen har en største høyde på 15 meter og en kronelengde på litt over 100 meter. Den totale damlengden er omtrent 200 meter.

Hovedmagasinet er i Nåvatnet, som er demt opp sammen med Åstølvatnet. Nåvatnet ligger like vest for Skjerkevatnet. De øverste 23 meterne er etablert ved byggingen av de fem dammene på begynnelsen av 1940-tallet. Fire av dem er kjent som Dam Nåvatn I–IV. Nåvatn II og Nåvatn IV er platedammer med en høyde på tolv meter for den største. Dammen ved Åstølvatnet ble bygd som massivdam med en høyde på ti meter i 1997. Tidligere var det her en stålbukkedam. De to dammene Nåvatn I og Nåvatn III er flerbuedammer i betong. En flerbuedam kan betraktes*som en mellomform mellom platedam og den egentlige hvelvdammen. Forskallings- og armeringsarbeidene var store utfordringer. Vanskelige transportforhold var sannsynligvis sterkt medvirkende til at det ble valgt en damtype som ikke var benyttet i Norge tidligere. Det er svært få eksempler på flerbuedammer i Norge. Begge buedammene har skråstilte, sylindriske buer med en diameter på 19 meter. Dam Nåvatn I har platedam på hver side av bueseksjonen med ni buer. Største buehøyde er 28 meter. Kronelengden for hele dammen er på litt over 200 meter. Dam Nåvatn III har platedam bare på den ene siden av bueseksjonen med åtte buer. Største høyde på flerbuedammen er 18 meter og samlet kronelengde er 190 meter. Det er reguleringsmagasiner også i Kvernevatnet (to dammer), Langevatnet (en), Stegilvatnet (seks) og Storevatnet (tre) vest for Nåvatnet. Dammene ble bygd på 1950- og 1960-tallet. Det er flere typer dammer. De to største er en hvelvdam og en platedam.

Mellom Nåvatnet og Skjerkevatnet er det sprengt en 450 meter lang tappetunnel. Fra inn­taks­magasinet i Skjerkevatnet er det for den gamle kraftstasjonen en tunnel fram til fordelings­bassenget. Bassenget er utført som et vanlig kammerbasseng. Derfra er det to rør ned til kraftstasjonen. Det siste røret ble montert i 1949.

Det er seks aggregater i den gamle kraftstasjonsbygningen. De tre eldste har horisontal oppstilling med Pelton-turbiner, og de tre yngste har vertikal oppstilling med Francis-turbiner. Hver av Pelton-turbinene har en ytelse på 10 MW. Francis-turbinene yter 17 MW hver. Alle turbinene er fra Kværner. De fire første generatorene ble levert av NEBB og de to siste av henholdsvis Brown Boveri Company og Siemens.

Nye Skjerka har også inntak i Skjerkevatnet. Fra inntaket er det en tunnel med en lengde på 230 meter fram til inntaksluka. Derfra er det en trykktunnel med fall 1:5 ned til den nye kraftstasjonen i fjell. Fra kraftstasjonen er det en utløpstunnel til vannet Øre. Portalbygget i adkomsttunnelen ligger 150 meter vest for den gamle kraftstasjonsbygningen. Derfra har adkomsttunnelen en lengde på 700 meter inn til kraftstasjonen. Der er det et vertikalt aggregat med Francis-turbin. Turbinen har en ytelse på 98 MW og ble levert av Kværner i 1997. Generatoren på 120 MVA ble produsert av ABB (ASEA Brown Boveri). Transformatoren på 120 MVA er plassert i en egen hall parallelt med maskinhallen. Kraften transformeres fra generator­spenningen til 110 kV.