Begrunnelse
Skjerka kraftverk har hatt stor betydning for Vest-Agder fylke. Kraftverket var en markant utbygging da første byggetrinn var ferdig på 1930-tallet. Det er senere foretatt en gradvis utbygging som så langt er avsluttet med nyutbyggingen i 1997. Skjerka kraftverk viser kontinuitet, representativitet, opprinnelighet samt spesielle tekniske og arkitektoniske løsninger som det er verdt å merke seg.
I den gamle kraftstasjonen er det tre horisontale Pelton-turbiner og tre Francis-turbiner. På begynnelsen av 1930-tallet var det Pelton-turbiner som ble installert for en så stor fallhøyde. Utviklingen av høytrykks Francis-turbin hadde ikke kommet så langt at turbintypen var aktuell for et fall på 340 meter. Men i 1944 hadde teknologien tatt viktige steg framover. Turbinen som da ble satt i drift som nummer fire i Skjerka kraftverk, var den første Francis-turbinen for en så stor fallhøyde. Leveransen fra Kværner var et pionerarbeid i norsk industri og vakte oppsikt også utenfor landets grenser. Alle de seks aggregatene er fortsatt oppstilt i kraftstasjonsbygningen og i hovedsak som de opprinnelig var. I den nye kraftstasjonen er det bare ett aggregat, men dette har alene en større ytelse enn de seks eldre til sammen. Det er også en del av den teknologiske utviklingen. Som helhet er det gamle kraftverket typisk for sin tid, med magasin, tunnel øverst og rørgate og kraftstasjon i dagen. 1990-tallsutgaven av Skjerka kraftverk med kraftstasjon og vannvei i fjell er en mer moderne utførelse, og også den er representativ for sin tid.
Dammen ved Skjerkevatnet var den første i Norge med ettspenns hvelvdam mellom to platedammer. Men det er de to flerbuedammene ved Nåvatnet som er de mest kjente og mest bemerkelsesverdige dammene i utbyggingen. De to dammene med skråstilte buer er de eneste i sitt slag i Norge. Det var den kjente ingeniøren og damspesialisten Chr. F. Grøner som kom med forslaget, og som sammen med kollegaer stod for prosjekteringen.
Arkitektonisk er nok kanskje den gamle kraftstasjonsbygningen i funksjonalistisk stil fortsatt den mest synlige og iøynefallende konstruksjonen. Nyutbyggingen på 1990-tallet ga nye og stilfulle arkitektoniske innslag. Både kraftstasjonshallen inne i fjellet, portalbygget og konstruksjoner inne på fjellet fikk særegne løsninger. Portalbygget skiller seg ut fra tilsvarende bygg ved andre kraftverk, og det er lagt vekt på å skape en helhet.
Utbygger har søkt om at nye dammer skal erstatte de to gamle flerbuedammene i Nåvatn. Saken ligger til behandling i Olje- og energidepartementet.