Teknisk utførelse

Kraftverkets hoveddeler var dam, inntak, vannveier og kraftstasjon med permanentutstyr. Ved inntaket var det en dam med største høyde fem meter og bredde sju meter. Dammen hadde fire sluser, hver to meter høy og en meter bred. Fra inntaket i Glomma var det en 190 meter lang renne av tømmer og tykke planker fram til fordelingsbasseng/inntaksbasseng av solid mur. Fra fordelingsbassenget, utstyrt med treluker, førte et stålrør med en lengde på omtrent 30 meter og en diameter på to meter ned til kraftstasjonen. Fra kraftstasjonen ledet ei utgravd renne vannet tilbake til Glomma.

Kraftstasjonen er plassert i dagen. Hver av de to opprinnelige horisontale Francis-turbinene med to løpehjul hadde en garantert ytelse på 300 hk ved fallhøyden på 15,3 meter. Aggregatet fra 1931 hadde en ytelse på 1 190 kW. De to generatorene fra 1896 hadde frekvens 50 Hz, turtall 300 og en generatorspenning på 5 kV. Kraften ble overført direkte fra generatorene og fram til gruvene. Kraftstasjonen hadde ikke eget høyspentrom. Generatorviklingen var knyttet direkte til kraft­leningen, noe som må betegnes som dristig.

Dristigheten gjaldt også for brytere for utgående høyspentlinjer, måleinstrumenter og reguleringsmotstander. Alt betjeningsapparatur ble plassert på marmortavle eller trevegger. I 1919 ble det anskaffet oljebrytere med utløserreleer og linjer.