Begrunnelse

I løpet av noen få tiår på slutten av 1800-tallet og fremover ble det klart at vannkraften var en svært viktig ressurs for Norge, noe den eventyrlige utviklingen ved Kuråsfossen I er en tidlig representant for. På slutten av 1800-tallet var Kuråsfossen I en teknisk utfordring med avanserte løsninger. For sin tid var dette en stor utbygging også i europeisk målestokk. Men bare få år senere var betydelig større kraftverk i drift lenger ned langs Glomma, og i andre vassdrag i Norge.

Kraftoverføringen var landets første overføring med trefase vekselstrøm. Dette var fem år etter den kjente overføringen på 175 kilometer i Tyskland mellom Lauffen og Frankfurt, som regnes for å være det praktiske pionerarbeidet for trefasesystemet. I dag står den opprinnelige stasjonsbygningen igjen med mesteparten av det tekniske utstyret. Turbinene, generatorene, bryterne, måleinstrumenter og reguleringsmotstander er fine eksempler på tidlige maskin- og elektrotekniske komponenter.

Kuråsfossen I inngår fra 2010 i UNESCOs verdensarv ”Røros bergstad & Circumferensen”.