Teknisk utførelse

Hol I er bygd ut for to forskjellige fallhøyder. Begge har fall til Holselva (Høvsfjord) 598 moh. ved Hovet. Votnasiden har inntak i Varaldsetvatnet på nivå omtrent 1 000 meter over havet, og Urundasiden har inntak i Strandevatnet på noe under 1 000 meter. Bortsett fra en kobling i magasinet i Stolsvatnet og en tidligere mulighet for en forbindelse i rørgaten har Votnasiden og Urundasiden separate nedbørfelt, magasiner, tilløpssystemer og aggregater. Kraftstasjonen og utløpskanalen er felles for de to anleggene. Utbyggingens hoveddeler er overføringstunneler, magasiner, dammer med flomavledning, inntak, vannveier og kraftstasjon med permanent utstyr. I reguleringsanleggene inngår sju til dels store dammer samt overføringstunneler.

Hovedmagasinet for Votnasiden er dannet ved oppdemning av omtrent 14 større og mindre vatn. De største er Stolsvatnet, Mjåvatnet, Olsend­vatnet, Buvatnet og Djup­­vatnet. Maga­sinet er etablert ved dammer ved Stolsvatnet, Mjåvatnet og Olsendvatnet og med kanaler mellom flere av de opp­rinnelige vatnene.

Den kjente Stolsvass­dammen er den største av dammene i Votnasiden. Den 730 meter lange dammen sto ferdig i 1948. Dammens lengste del er en såkalt flerbuedam og består av 13 vertikale hvelv med spenn på 40 meter. Opprinnelig var dammen planlagt med 26 hvelv. På sidene er det platedam, massiv­dam i betong og jorddam med betong­kjerne.

Flerbuedammen strekker seg over det dypeste partiet i en lengde på 420 meter og med største høyde på 17 meter. I 2002 ble det bestemt at det skal bygges en ny dam som erstatning for dammen ved Stolsvatnet. Det ble valgt steinfyllingsdam.

Flerbuedammen er våren 2011 søkt revet, og er allerede erstattet av steinfyllingsdam nedstrøms. Ved Mjåvatnet og Olsendvatnet er det bygd betongdammer. Platedammen med massive betongdammer på sidene ved Olsendvatnet er den største av dem. Den totale lengden er på nesten 400 meter, og største høyde er ti meter. Det er én dam ved Bergsjø og to ved Rødungen. Den største er en hvelvdam i betong i selve elveløpet fra Rødungen. Inntaksmagasinet i Varaldsetvatnet er oppdemt med en regulering. Fra inntaket i magasinet er det en tunnel fram til fordelingsbassenget ovenfor kraftstasjonen.

Urundasiden har inntak i Strandevatnet. Magasinvolumet er på 554 mill. m³. Urundasiden kan utnytte deler av magasinet i Stolsvatnmagasinet. Tilløpstunnelen fra inntaket i Strandevatnet til fordelingsbassenget er 17,2 kilometer og ble drevet fra fem tverrslag. Tunneltverrsnittene er på 22–24 m². Det ble arbeidet på tre skift og med seks mann på hver stuff. Utstyret var lette bormaskiner med knematere og hardmetallbor. Inndriften per stuff lå på 35–40 meter per uke og med 51 meter som beste resultat.

Byggingen av steinfyllingsdammen startet i 1953, og dammen var ferdig i 1955. Damhøyden er 40 meter, og dammen har en lengde på 370 meter. Dammen ble bygd etter ”de mest moderne metoder”. Metodene besto blant annet i massetransport, utlegging og valsing av massene i dammen. Dammen har en sentral tetningskjerne av morene. Det er et fordelingsbasseng for hver av sidene. Fordelingsbassengene er utsprengt i fjellet som vanlige kammerbasseng med et øvre og et nedre kammer.

Kraftstasjonen er bygd i betong og har et grunnareal på 13 000 m². Bunnen er nedsprengt i fjell. Fra kraftstasjonen er det en 230 meter lang utløpstunnel til Holselva.

For hvert fall er det to like store aggregater med vertikal oppstilling. På Votnasiden er det to turbiner på 45 MW hver, mens Urundasiden har to turbiner på 50 MW hver. Alle er Francis-turbiner som ble levert av Kværner. De to første hadde ”verdensrekord” både for ytelse og trykkhøyde da de kom i drift i 1949. De fire luftavkjølte generatorene ble levert av NEBB. Det er to transformatorer. Begge er på 110 MVA. Transformatorene er plassert i egne celler i koblingsanlegget. Begge ble levert av ABB National i 1990 og erstattet de opprinnelige transformatorene. Koblingsanlegget ble modernisert tidlig på 1990-tallet.