Begrunnelse

Hol I ble et viktig bidrag til landets og spesielt hovedstadens elektrisitetsforsyning like etter krigen. Hol I var det første kraftverket som Oslo Lysverker bygde i Hallingdal, og var en god start og en nyttig erfaring både for fortsatt utbygging i Hallingdal og de senere utbyggingene i områder som lå langt fra byer.

Hol I ble bygd delvis etter planer fra før andre verdenskrig og var det siste store norske anlegget som ble bygd med rørgate og kraftstasjon i dagen. Det er til og med det største. De to første turbinene i Hol I var de største Francis-turbinene i verden både i ytelse og fallhøyde da de ble satt i drift i 1949. Rekorden gjaldt inntil de første aggregatene på 50 MW i Nedre Vinstra kraftverk kom i drift i 1953. Turbinene i Hol I var en del av utviklingen av norskproduserte Francis-turbiner for stadig høyere fall og ytelser.

Utbyggingstempoet var viktig, og nye metoder og løsninger ble tatt i bruk. Lengre tunneler, større tverrsnitt og kortere anleggstid ble mulig på grunn av nye drivemetoder. Byggingen av Hol I var ikke noe unntak. Tunnelmasser fra tilløpstunnelen ble brukt i steinfyllingsdammen. Steinfyllingsdammen som stod ferdig i 1955 etter en byggetid på tre sesonger var ny innen norsk kraftutbygging. Denne damtypen ble raskt svært vanlig i Norge og har hatt en stor betydning for kraftutbyggingen.

Senere er det bygd et stort antall steinfyllingsdammer, og mange av dem er betydelig større. Både kraftstasjoner i fjell og steinfyllingsdammer ble først begrunnet med krav til sikkerhet og beredskap med bakgrunn i erfaringene fra andre verdenskrig. Dersom utbyggingen hadde begynt etter krigen, hadde kraftstasjonen ganske sikkert blitt plassert i fjell. De to store dammene ved Hol I, Stolsvassdammen og Strandevassdammen, representerer to forskjellige utviklinger. Stolsvassdammen ble bygd før steinfyllingsdammene hadde fått innpass, og det ble der bygd en betongdam av en sjelden type. Nå, bortimot 60 år etter, skal flerbuedammen erstattes av en steinfyllingsdam. Stolsvassdammen har en spesiell klang innen norsk dambygging. Den er et mektig skue med sine 13 vertikale hvelv og er brukt i mange sammenhenger som et eksempel fra norsk kraftutbygging. Stolsvassdammen både var og forble den nær sagt eneste i sitt slag. Steinfyllingsdammen, Strandevassdammen, var også omtrent den eneste i sitt slag da den ble bygd, men det viste seg at den ble etterfulgt av en lang rekke av samme type.

Utbyggingen av Hol I var et stort prosjekt for sin tid. Byggingen ble forberedt med blant veibygging like før tyskernes invasjon av Norge i 1940. Det ble forsinkelser både på grunn av krigen og ressursknappheten etterpå, men dette førte trolig til at deler av anlegget fikk en annen utførelse enn først planlagt. Det er et stort, sammensatt system av magasiner og vannveier, lange tunneler, steinfyllingsdam, to ulike fall i samme kraftstasjon og høytrykks Francis-turbiner i den første fasen av en ny teknologisk tidsalder. En lite brukt damtype og kraftstasjonen og rørgaten i dagen er mer å henregne til ”gamle dager”. Men også disse er på grunn av størrelsen og teknikken viktige innslag i norsk kraftutbygging. Noen av de eldre løsningene for Hol I er store konstruksjoner sammenlignet med tidligere utbygginger. Enkelte av de nye løsningene var blant de første eller de største av sitt slag, men de er overgått i mange senere utbygginger. Hol I representerer sammen med noen andre kraftverk fra denne tiden et skille i norsk kraftutbygging.