Historikk

Hosanger, Haus og Hamre kommunale kraftverk ble stiftet i 1916. De involverte kommunene var enige om å bygge ut Herlandsvassdraget på Osterøy nær Bergen. Vassdraget består i hovedsak av Storavatnet og Løtveitvatnet. Herlandsfoss kraftverk ble satt i drift med fire aggregater i 1919. Til utbyggingen hørte også linjenettet til eierkommunene og andre deler av fylket. For å produsere anleggskraft ble det bygd et provisorisk kraftverk på vestsiden av Herlandselva. Områdets kraftutbygging var viktig for den lokale sysselsettingen.

Kraftverket ble bygd med råsprengt trykksjakt og trykktunnel i stedet for frittliggende rør i dagen eller sjakt i fjellet. Det var første gang i Norge. Råsprengt utførelse vil si at fjellet alene tar opp vanntrykket. Trykket på nesten 140 meter var stort og dristig ut fra tidligere erfaringer. Store byggekostnader sammen med reduserte kraftleveranser førte til økonomiske vanskeligheter for kraftverket. I 1925 kom det i stand en gjeldsordning etter initiativ fra Justisdepartementet. Det opp­rinnelige kraftselskapet ble oppløst, og et nytt selskap med navnet Herlandsfoss Kommunale Kraftverk (HKK) ble konstituert. Kraftselskapet, som fortsatt var eid av de tre kommunene, fikk egen administrasjon og overtok både kraftverket og salg av kraften. Eierkommunene fikk kraft som ga grunnlag for industri og vekst.

På 1930-tallet ble det i samarbeid med Bergens­halvøens Kommunale Kraft­selskap (BKK) inn­gått en langsiktig avtale med Norges Statsbaner (NSB) om levering av strøm til drift av jern­banen mellom Voss og Granvin. Etter andre verdens­krig økte kraft­forbruket i leverings­området sterkt. I 1930 var behovet 12 GWh per år og i 1965 var behovet 70 GWh. Kraftverket pro­duserte rundt 35 GWh. Det var mer kraft­potensial i området. I 1989–1990 ble det sprengt en 1 700 meter lang tunnel for overføring av vann fra Botnavatnet i Hesjedalsvassdraget til Blomdalsvatnet ovenfor Storavatnet. Overføringen ga en produksjonsøkning på 6 GWh per år.

Maskinene i kraft­stasjon­en var etter hvert blitt nedslitt og krevde mye vedlikehold. I 1992 ble det satt i gang rehabilitering av kraft­verket. Arbeidene besto først og fremst i bygging av ny kraft­stasjon, men omfattet også over­førings­tunnelen fra Storavatnet til Løtveit­vatnet. Etter 75 års drift ble den gamle kraft­stasjonen tatt ut av drift i 1995. Den nye kraft­stasjonen stod ferdig samme høst. Rehabili­teringen ga en produksjons­økning på om­trent 25 prosent.