Begrunnelse

Herlandsfoss er et lite kraftverk, men med en utvikling som er karakteristisk for flere kommunale kraftverk. Utbyggingen ga store, positive virkninger for lokalmiljøet. Den flotte monumentalbygningen er pusset opp og gjort om til museum. De gamle turbinene, generatorene og annet utstyr står igjen og er stort sett som da kraftverket ble satt i drift i 1919. Kontrollanlegget på ”brettet” er selvsagt ikke i bruk lenger, men er fortsatt på sin opprinnelige plass, en etasje opp fra maskinsalen. Kraftverket er et pioneranlegg. For første gang i Norge ble det nyttet råsprengt (ufôret) trykksjakt og trykktunnel i stedet for frittliggende rør i dagen eller i sjakt i fjellet. En årsak til løsningen for Herlandsfoss var stålmangelen i årene like etter verdenskrigen. Trykket på nesten 140 meter var stort og dristig ut fra tidligere praksis og erfaringer. Tunnelen hadde størst vanntrykk og minst overdekning og var ikke vellykket. Sjakten forble imidlertid råsprengt. Erfaringene fra Herlandsfoss er noe av grunnlaget for den videre utviklingen av sjakter i vannkraftverk. Men først etter andre verdenskrig ble råsprengt trykksjakt vanlig, i takt med at stadig flere kraftstasjoner ble plassert i fjell. Etter hvert ble det tatt i bruk råsprengte sjakter med vanntrykk på mange hundre meter.