Begrunnelse

Utbyggingen av Hammeren kraftverk var et viktig bidrag til hovedstadens utvikling på begynnelsen av 1900-tallet. Kraftverket viste bedre økonomi enn dampkraftverket og førte til at strømprisene kunne senkes. Vannkraften ga et raskt grunnlag for Oslo bys elektrisitetsforsyning.

Foruten den store fallhøyden, de lange rørledningene, maskinkonstruksjonene og kombinasjonen av kraftoverføring som luftledning og kabler, fikk kraftverket betydning for teknisk forskning. Det ble nemlig bygget et forsøksanlegg der professor Kristian Birkeland videreutviklet det som senere er kjent som Birkeland-Eyde-metoden for framstilling av nitrogengjødning. Disse forsøkene la grunnlaget for selskapet Norsk Hydro som utgjorde en viktig del av elektrokjemisk industri i Norge.

Kraftstasjonen kan være den første i Norge som ble tegnet av en arkitekt. Bygningen har gode bevarte arkitektoniske kvaliteter. Det opprinnelige eksteriøret er stort sett intakt, men det er oppført et lite tilbygg på den ene siden av den nedre kortveggen. Ved hovedporten er gamle lamper tatt vare på. Interiøret har bevart opprinnelige detaljer som lysarmatur, verktøytavler og rekkverk i trapper. Instrumenttavla er imidlertid blitt flyttet til maskinsalen. De arkitekttegnede husene i tilknytning til kraftverket øker den kulturhistoriske verdien. Mange av reguleringsmagasinene og dammene er eldre enn Hammeren kraftverk. De representerer derfor også tidligere tiders dambygging. Samtidig viser anleggene hvordan eldre byggverk kunne tas i bruk for nye formål. Og selv om magasinene er små, kan Hammeren kraftverk med sine mange reguleringer og dammer sammenlignes med utbygginger som kom langt senere.

Med tiden kunne ikke Hammeren kraftverk dekke hovedstadens elektrisitetsbehov. Senere på 1900-tallet skulle nye og vesentlig større utbygginger dekke hovedstadens elektrisitetsbehov. Men til tross for en beskjeden produksjon etter dagens målestokk er Hammeren kraftverk et viktig kulturminne.