Teknisk utførelse
Tokevatnet er regulert og magasinvolumet er på 150 mill. m³. Kraftverkets hoveddeler er dam med flomavledning, inntak, korte vannveier og kraftstasjon i dagen. Kraftstasjonen er plassert like nedenfor den tidligere fossen. Fallhøyden er 21 meter. Med den konsentrerte plasseringen av konstruksjonene har kraftverket mange fellestrekk med et elvekraftverk. For Dalsfos kraftverk var det imidlertid mulig å etablere et reguleringsmagasin like oppstrøms fallet.
Dammen er en massivdam i betong. Luft- og vannside er forblendet med utkilt bruddstein satt i betong. Største høyde er omtrent 15 meter, og lengden er rundt 100 meter. Det ble satt inn tappeluke i 1957 og segmentluke i 1994. Det opprinnelige overløpet med nålestengsel har vært en del av flomavledningen. Lengden av denne delen er omkring 65 meter. Etter de nyeste nasjonale retningslinjene tilfredsstiller ikke dammen kravene til sikkerhet mot glidning og velting.
Flomavledningskapasiteten er også for liten. Det skal derfor gjennomføres tiltak for å sikre at dammen får stabilitet og flomavledningskapasitet som tilfredsstiller kravene. Dammen er derfor under ombygging, hvilket blant annet medfører at nålestengslet vil bli fjernet.
Vannveien består av tre rør i klinket stål ned mot stasjonen. Mellom inntaket i magasinet og rørene er det to korte, åpne bassenger som er forbundet med en kort tunnelstrekning. Rørene fra 1907 er i god stand. Alle de fem inntaksluker i tre er også opprinnelige. Disse skal imidlertid skiftes ut. Luker mellom det siste bassenget og rørene i tre/stål ble rehabilitert i 1997.
Det er tre aggregater, alle med horisontale Francis-turbiner. Ett er fra 1907, mens de to øvrige (hver på 2,1 MW) er fra 1958. De tre opprinnelige turbinene ble levert av det tyske selskapet J.M. Voith. De to nyeste ble levert av norske Kværner. Den eldste generatoren er fra det tyske AEG og de to øvrige fra tyske Siemens. Alle er luftavkjølte. Maskinsalens traverskran med en kapasitet på 16 tonn er den opprinnelige fra 1907. I stasjonen er det også opprinnelig utstyr for regulering av vannføringen (spjeld/ventil). To av disse er fortsatt i bruk. Kraftverket har mange gamle komponenter som har vært lite egnet for fjernstyring. Tidligere var vassdraget kjent for mye ål, og det ble derfor sørget for ålekar og åleluke. Arrangementet er fortsatt intakt.